Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Mutabani, ossangayo omwoyo eri ebiragiro byange, era owulirizanga bulungi ebigambo byange eby’amagezi,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
olyoke oyige okusalawo okw’amagezi, era akamwa ko kavengamu eby’obutegevu.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Kubanga emimwa gy’omukazi omwenzi gitonnya omubisi gw’enjuki, n’ebigambo bye biweweevu okusinga omuzigo;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
naye enkomerero ya byonna, akaawa ng’omususa era asala ng’ekitala eky’obwogi obubiri.
Ebigere bye bituuka mu kufa, ebisinde bye biraga emagombe. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Tafaayo ku kkubo lya bulamu, amakubo ge gaakyamakyama dda, naye nga takimanyi.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Kaakano, batabani bange mumpulirize, temuvanga ku bigambo bya kamwa kange.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Mwewalenga omukazi oyo era temusembereranga luggi lwa nnyumba ye;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
si kulwa nga mufiirwa ekitiibwa kyammwe, n’okumalira ebiseera byammwe ku oyo alina ettima,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
ate si kulwa nga b’otolina ky’obamanyiiko bakwavuwaza, n’amaanyi go n’ogamalira ku maka g’omulala.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Ku nkomerero y’obulamu bwo olisinda, ennyama yo n’omubiri gwo nga biweddewo.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Oligamba nti, “Nga nakyawa okulabulwa, n’omutima gwange ne gukyawa okunenyezebwa,
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
era ne sigondera ddoboozi ly’abasomesa bange, wadde okussaayo omwoyo eri abo abampanga amagezi.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Ntuuse ku njegoyego z’okuzikirira nga ndi wakati mu kuŋŋaaniro ly’ekibiina.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Onoonywanga amazzi ag’omu kidiba kyo, n’amazzi agava mu luzzi lwo goonoonywanga.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Ensulo zo zisaanye okukulukutira mu nguudo, n’enzizi zo mu bifo ebigazi eby’omu kibuga?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Leka bibeere bibyo wekka, bireme kugabanibwako b’otomanyiiko n’akamu.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Kale leka ensulo yo ebeere n’omukisa, era osanyuke ne mukazi wo ow’omu buvubuka bwo.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Ng’ennangaazi eyeeyagaza n’empeewo esanyusa, leka okusuuta kwe kukumalenga ennaku zonna era naye akwetoloozenga okwagala kwe.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Lwaki mwana wange osendebwasendebwa omukazi omwenzi, n’ogwa mu kifuba ky’omukazi w’omusajja omulala?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Kubanga Mukama alaba amakubo g’omuntu gonna, era n’akebera n’amakubo ge gonna.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Ebikolwa by’omukozi w’ebibi bimufuukira omutego, era emiguwa gy’ebikolwa bye ebibi girimusibira ddala.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Alifa, kubanga yagaana okwekuuma, era alizikirira olw’obusirusiru bwe obungi.
