Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Mũrũ wakwa, thikĩrĩria ũũgĩ ũyũ wakwa, tega gũtũ wega ũigue ciugo ciakwa cia ũtaũku,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
nĩguo ũtũũrie ũbaarĩrĩri, nayo mĩromo yaku ĩtũũrie ũmenyo.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Nĩgũkorwo mĩromo ya mũtumia mũtharia itaataga ũũkĩ, na mĩario yake ĩnyorokete gũkĩra maguta;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
no marigĩrĩrio nĩmũrũrũ ta maaĩ ma nyongo, nĩ mũũgĩ ta rũhiũ rwa njora rũrĩa rũũgĩ mbarĩ cierĩ.
Magũrũ make maikũrũkaga gĩkuũ-inĩ; makinya make mathiiaga merekeire o mbĩrĩra. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Ndeciiragia ũhoro wa njĩra ya muoyo; njĩra ciake nĩ njogomu, nowe ndooĩ ũguo.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Atĩrĩrĩ, ariũ akwa, ta thikĩrĩriai; mũtikanatiganĩrie ũrĩa ngũmwĩra.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Thiiagĩrai njĩra ĩrĩ kũraya nake, mũtigakuhĩrĩrie mũrango wa nyũmba yake,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
nĩguo mũtikaheane hinya wanyu mwega kũrĩ andũ angĩ, na mĩaka yanyu kũrĩ mũndũ ũtarĩ tha,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
nĩguo ageni matikehũũnie na ũtonga wanyu, na kĩrĩa ũnogeire gĩtongie mũciĩ wa mũndũ wa kũngĩ.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Marigĩrĩrio-inĩ ma muoyo waku nĩũgacaaya, hĩndĩ ĩrĩa nyama cia mwĩrĩ waku na mwĩrĩ waku igaakorwo ithirĩte hinya.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Ũkoiga atĩrĩ, “Hĩ, kaĩ nĩndathũũrire gũtaarwo-ĩ! Hĩ, kaĩ ngoro yakwa nĩyamenete kũrũithio-ĩ!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Ndingĩathĩkĩire arutani akwa, kana thikĩrĩrie ataarani akwa.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Nĩnginyĩte hũgũrũrũ-inĩ cia mwanangĩko, ndĩ o gatagatĩ-inĩ ga kĩũngano gĩothe.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Atĩrĩrĩ, nyuuaga maaĩ ma itangi rĩaku we mwene, maaĩ marĩa mathereraga moimĩte gĩthima-inĩ gĩaku mwene.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Nĩ kwagĩrĩire ithima ciaku ciunagĩre maaĩ barabara-inĩ, kana tũrũũĩ twaku tuunagĩre ihaaro-inĩ cia mũingĩ?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Nĩmagĩtũũre marĩ maku wiki, matigatuĩke maku na mũndũ wa kũngĩ o na rĩ.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Gĩthima gĩaku kĩrorathimwo, nawe ũkenagĩre mũtumia wa ũnini waku.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Athakarĩte ta thwariga ya mũgoma, akaagĩra ta gathiiya ka mũgoma: kĩiganagwo nĩ nyondo ciake hĩndĩ ciothe, ũkenagio nĩ wendo wake hĩndĩ ciothe.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Mũrũ wakwa, nĩ kĩĩ kĩngĩtũma ũkenio nĩ mũtumia mũtharia? Nĩ kĩĩ kĩngĩtũma ũhĩmbĩrie gĩthũri kĩa mũtumia wa mũndũ ũngĩ?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Nĩgũkorwo mĩthiĩre ya mũndũ nĩyonagwo nĩ Jehova, nake nĩatuĩragia njĩra ciake ciothe.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Ciĩko njũru cia mũndũ mwaganu nĩcio imũtegaga; nga cia mehia make nĩcio imuohaga, ikamũrũmia biũ.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Mũndũ ũcio nĩagaakua nĩ kwaga ũtaaro, akoora nĩ ũndũ wa ũrimũ wake mũnene.
