Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, attend to my wisdom, [and] bow thy ear to my understanding:
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
That thou mayest regard discretion, and [that] thy lips may keep knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of a strange woman drop [as] a honey-comb, and her mouth [is] smoother than oil:
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But her end is bitter as wormwood, sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death; her steps take hold on hell. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Lest thou shouldst ponder the path of life, her ways are movable, [that] thou canst not know [them].
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Hear me now therefore, O ye children, and depart not from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove thy way far from her, and come not nigh the door of her house:
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Lest thou give thy honor to others, and thy years to the cruel:
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Lest strangers be filled with thy wealth; and thy labors [be] in the house of a stranger;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
And thou mourn at the last, when thy flesh and thy body are consumed,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
And say, How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined my ear to them that instructed me!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink waters out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let thy fountains be dispersed abroad, [and] rivers of waters in the streets.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be only thy own, and not for strangers with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy fountain be blessed: and rejoice with the wife of thy youth.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
[Let her be as] the loving hind and pleasant roe; let her breasts satisfy thee at all times; and be thou ravished always with her love.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
And why wilt thou, my son, be ravished with a strange woman, and embrace the bosom of a stranger?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For the ways of man [are] before the eyes of the LORD, and he pondereth all his goings.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities shall take the wicked himself, and he shall be held with the cords of his sins.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He shall die without instruction; and in the greatness of his folly he shall go astray.
