Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, to my wisdom, attend, and, to mine understanding, incline thou thine ear:
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
That thou mayest preserve discretion, —and, as for knowledge, that thy lips may guard it.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For, with sweet droppings, drip the lips of her that is a stranger, and, smoother than oil, is her mouth;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But, the latter end of her, is bitter as wormwood, sharp, as a two-edged sword!
Her feet, are going down to death, —on hades, will her steps take firm hold. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Lest, the path of life, she should ponder, her tracks have wandered she knoweth not [whither].
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now, therefore, ye sons, hearken unto me, and do not turn away from the sayings of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Keep far from her thy way, and do not go near the opening of her house:
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Lest thou give, to other men, thy vigour, and thy years, to him that is cruel:
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Lest strange men, be well fed, by thy strength, and, thy toils, be in the house of the alien.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
So shalt thou grieve in thy latter end, in the failing of thy flesh and of thy healthy condition;
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
And thou shalt say—How I hated correction! and, reproof, my heart disdained;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Neither hearkened I to the voice of my teachers, nor, to my instructors, inclined I mine ear:
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Soon was I in all evil, in the midst of convocation and assembly.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink thou water out of thine own cistern, and flowing streams out of the midst of thine own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let not thy fountains, flow over, abroad, in the streets, dividings of waters:
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be for thyself, alone, and not for strangers with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy well-spring be blessed, —and get thy joy from the wife of thy youth: —
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
A loving hind! a graceful doe! let, her bosom, content thee at all times, and, in her love, mayst thou stray evermore.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Wherefore, then, shouldst thou stray, my son, with a strange woman? or embrace the bosom of a woman unknown?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For, before the eyes of Yahweh, are the ways of a man, —and, all his tracks, doth he consider:
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities, shall entrap him with the lawless, and, by the cords of his own sin, shall he be seized.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He, shall die, for lack of discipline, and, by the abounding of his perversity, shall he be lost.
