Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, attend unto my wisdom; to my understanding incline thou thy ear:
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
That thou mayest observe discretion, and that thy lips may keep knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For as of fine honey drop the lips of an adulterous woman, and smoother than oil is her palate;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But her end is bitter as wormwood, it is sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death, her steps take firm hold on the nether world: (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
So that she cannot balance the path of life; her tracks are unsteady, and she knoweth it not.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
And now, O ye children, hearken unto me, and depart not from the sayings of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove far from her thy way, and come not nigh to the door of her house;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
That thou mayest not give up unto others thy vigor, and thy years unto the cruel;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
That strangers may not satisfy themselves with thy strength, and with thy exertions, in the house of an alien:
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
While thou moanest at thy end, when thy flesh and thy body are coming to their end,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
And thou sayest, How have I hated correction, and how hath my heart rejected reproof;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
While I hearkened not to the voice of my instructors, and to my teachers I inclined not my ear;
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
But little more was wanting, and I had been in all [kinds of] unhappiness in the midst of the congregation and assembly.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink water out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
So will thy springs overflow abroad; and in the open streets will be thy rivulets of water;
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
They will be thy own only, and not those of strangers with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Thy fountain will be blessed: and rejoice with the wife of thy youth, —
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
The lovely gazelle and the graceful chamois: let her bosom satisfy thee abundantly at all times; with her love be thou ravished continually.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
And why wilt thou, my son, be ravished with an adulteress, and embrace the bosom of an alien woman?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For before the eyes of the Lord are the ways of man, and all his tracks doth he weigh in the balance.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities will truly catch the wicked, and with the cords of his sin will he be held firmly.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He will indeed die for want of correction; and through the abundance of his folly will he sink into error.
