Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, attend unto my wisdom; incline thine ear to my understanding;
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
That thou mayest preserve discretion, and that thy lips may keep knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of a strange woman drop honey, and her mouth is smoother than oil;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But her end is bitter as wormwood, sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death; her steps take hold on the nether-world; (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Lest she should walk the even path of life, her ways wander, but she knoweth it not.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now therefore, O ye children, hearken unto me, and depart not from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove thy way far from her, and come not nigh the door of her house;
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Lest thou give thy vigour unto others, and thy years unto the cruel;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Lest strangers be filled with thy strength, and thy labours be in the house of an alien;
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
And thou moan, when thine end cometh, when thy flesh and thy body are consumed,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
And say: 'How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Neither have I hearkened to the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I was well nigh in all evil in the midst of the congregation and assembly.'
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink waters out of thine own cistern, and running waters out of thine own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let thy springs be dispersed abroad, and courses of water in the streets.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be only thine own, and not strangers' with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy fountain be blessed; and have joy of the wife of thy youth.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
A lovely hind and a graceful doe, let her breasts satisfy thee at all times; with her love be thou ravished always.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Why then wilt thou, my son, be ravished with a strange woman, and embrace the bosom of an alien?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For the ways of man are before the eyes of the LORD, and He maketh even all his paths.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities shall ensnare the wicked, and he shall be holden with the cords of his sin.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He shall die for lack of instruction; and in the greatness of his folly he shall reel.
