Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, attend to my wisdom, and incline thy ear to my prudence.
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
That thou mayst keep thoughts, and thy lips may preserve instruction. Mind not the deceit of a woman.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of a harlot are like a honeycomb dropping, and her throat is smoother than oil.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But her end is bitter as wormwood, and sharp as a two-edged sword.
Her feet go down into death, and her steps go in as far as hell. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
They walk not by the path of life, her steps are wandering, and unaccountable.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now therefore, my son, hear me, and depart not from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove thy way far from her, and come not nigh the doors of her house.
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Give not thy honour to strangers, and thy years to the cruel.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Lest strangers be filled with thy strength, and thy labours be in another man’s house,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
And thou mourn it the last, when thou shalt have spent thy flesh and thy body, and say:
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Why have I hated instruction, and my heart consented not to reproof,
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
And have not heard the voice of them that taught me, and have not inclined my ear to masters?
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I have almost been in all evil, in the midst of the church and of the congregation.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink water out of thy own cistern, and the streams of thy own well:
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let thy fountains be conveyed abroad, and in the streets divide thy waters.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Keep them to thyself alone, neither let strangers be partakers with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy vein be blessed, and rejoice with the wife of thy youth:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Let her be thy dearest hind, and most agreeable fawn: let her breasts inebriate thee at all times; he thou delighted continually with her love.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Why art thou seduced, my son, by a strange woman, and art cherished in the bosom of another?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
The Lord beholdeth the ways of man, and considereth all his steps.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities catch the wicked, and he is fast bound with the ropes of his own sins.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He shall die, because he hath not received instruction, and in the multitude of his folly he shall be deceived.
