< Salomos Ordsprog 5 >
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, pay attention to my wisdom, and incline your ear to my prudence,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
so that you may guard your thinking, and so that your lips may preserve discipline. Do not pay attention to the deceit of a woman.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of a loose woman are like a dripping honeycomb, and her voice is smoother than oil.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But in the end, she is as bitter as wormwood, and as sharp as a two-edged sword.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol )
Her feet descend into death, and her steps reach even to Hell. (Sheol )
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
They do not walk along the path of life; her steps are wandering and untraceable.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Therefore, my son, listen to me now, and do not withdraw from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Make your way at a distance from her, and do not approach the doors of her house.
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Do not give your honor to foreigners, and your years to the cruel.
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Otherwise, outsiders may be filled with your strength, and your labors may be in a foreign house,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
and you may mourn in the end, when you will have consumed your flesh and your body. And so you may say:
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
“Why have I detested discipline, and why has my heart not been quieted by correction?
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
And why have I not listened to the voice of those who guided me? And why has my ear not inclined to my teachers?
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I have almost been with all evil in the midst of the church and of the assembly.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink water from your own cistern and from the springs of your own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Let your fountains be diverted far and wide, and divide your waters in the streets.
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Hold them for yourself alone, and do not let strangers be partakers with you.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let your spring be blessed, and rejoice with the wife of your youth:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
a beloved doe and most pleasing fawn. Let her breasts inebriate you at all times. Be delighted continually by her love.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Why are you seduced, my son, by a strange woman, and why are you kept warm by the bosom of another?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
The Lord beholds the ways of man, and he considers all his steps.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities take hold of the impious, and he is bound by the cords of his own sins.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He shall die, for he has not held to discipline. And by the multitude of his foolishness, he shall be deceived.