Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, pay attention to my wisdom; incline your ear to my insight,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
that you may maintain discretion and your lips may preserve knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Though the lips of the forbidden woman drip honey and her speech is smoother than oil,
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
in the end she is bitter as wormwood, sharp as a double-edged sword.
Her feet go down to death; her steps lead straight to Sheol. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
She does not consider the path of life; she does not know that her ways are unstable.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
So now, my sons, listen to me, and do not turn aside from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Keep your path far from her; do not go near the door of her house,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
lest you concede your vigor to others, and your years to one who is cruel;
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
lest strangers feast on your wealth, and your labors enrich the house of a foreigner.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
At the end of your life you will groan when your flesh and your body are spent,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
and you will say, “How I hated discipline, and my heart despised reproof!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
I did not listen to the voice of my teachers or incline my ear to my mentors.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I am on the brink of utter ruin in the midst of the whole assembly.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink water from your own cistern, and running water from your own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Why should your springs flow in the streets, your streams of water in the public squares?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be yours alone, never to be shared with strangers.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
May your fountain be blessed, and may you rejoice in the wife of your youth:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
A loving doe, a graceful fawn— may her breasts satisfy you always; may you be captivated by her love forever.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Why be captivated, my son, by an adulteress, or embrace the bosom of a stranger?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For a man’s ways are before the eyes of the LORD, and the LORD examines all his paths.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
The iniquities of a wicked man entrap him; the cords of his sin entangle him.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He dies for lack of discipline, led astray by his own great folly.
