Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
My son, attend to my wisdom. Incline thine ear to my understanding,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
that thou may preserve discretion, and that thy lips may keep knowledge.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
For the lips of an interloping woman drop honey, and her mouth is smoother than oil.
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
But in the end she is bitter as wormwood, sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death. Her steps take hold on Sheol, (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
so that she does not find the level path of life. Her ways are unstable, and she does not know.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Now therefore, ye sons, hearken to me, and do not depart from the words of my mouth.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Remove thy way far from her, and do not come near the door of her house,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
lest thou give thine honor to others, and thy years to the cruel,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
lest strangers be filled with thy strength, and thy labors be in the house of an alien,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
and thou mourn at thy latter end when thy flesh and thy body are consumed,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
and say, How I have hated instruction, and my heart despised reproof.
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Neither have I obeyed the voice of my teachers, nor inclined my ear to those who instructed me!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
I was almost in all evil in the midst of the assembly and congregation.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Drink waters out of thine own cistern, and running waters out of thine own well.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Should thy springs be dispersed abroad, and streams of water in the streets?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Let them be for thyself alone, and not for strangers with thee.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Let thy fountain be blessed, and rejoice in the wife of thy youth:
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
a loving hind and a pleasant doe. Let her breasts satisfy thee at all times, and be thou ravished always with her love.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
For why should thou, my son, be ravished with an interloping woman, and embrace the bosom of a stranger?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
For the ways of man are before the eyes of Jehovah, and he makes level all his paths.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
His own iniquities shall take a wicked man, and he shall be held with the cords of his sin.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
He shall die for lack of instruction. And in the greatness of his folly he shall go astray.
