Salomos Ordsprog 5
1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
Wuoda, chik iti malongʼo ne riekona, mondo iwinj maber puonj mago mopondo,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
eka isik kingʼeyo pogo tiend weche kendo dhogi norit rieko.
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Nimar dho jachode wacho weche mamit ka mor kich, kendo wuoyone yom maloyo moo;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
to gikone okech ka kedhno kendo obith ka ligangla ma dhoge ariyo.
Tiendene ochomo kar tho, to ondamo mage ochiko bur tir. (Sheol h7585)
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Ok opar ngangʼ yor ngima; yorene ogondore, to ok ongʼeyo kamano.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Omiyo koro un yawuota, winjauru, kik uwe gima awachonu.
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Bed mabor gi dhako ma kamano, kendo kik idhi machiegni gi dhoode,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
nono to jomoko nono ema inimi tekreni maber moloyo kendo higni magi norum e lwet joma ger,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
nono to jomoko nono, ema nocham mwanduni kendo tichni matek nokony od ngʼat moro nono.
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
To e giko mar ngimani inichur achura, ka ringri gi dendi chamore rumo.
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
To iniwachi niya, “Mano kaka nasin gi puonj mar rieko! Mano kaka chunya nokwedo siem mane omiya kuom gik mane atimo ma ok nikare!
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Ne ok anyal winjo kendo timo weche jopuonjna, kata chiko ita ni jopuonjna.
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Asechopo e giko mar kethruok marach e dier chokruok mangima.”
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Modh pi moa e dapigi iwuon, pi mamol moa e sokoni iwuon.
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Bende ber mondo soknigi omol ka oo oko e yore mag dala, kata aoregi mag pi e kuonde chokruok manie dier dala?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Ne ni gibedo magi iwuon kendo kik iriwgi gi joma galagala.
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Sokoni mondo ogwedhi, kendo ibed mamor gi chiegi mane ikendo ka in wuowi.
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Ojaber ka mwanda, kendo olongʼo ka nyakech, thundene mad romi kinde duto, mad herane omaki moloyo.
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
Wuoda, ere gima omiyo jachode dikaw paroni? Ere gima omiyo chie ngʼato nono dilombi?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Yore mag dhano nenore ratiro e nyim Jehova Nyasaye, kendo onono kamoro amora ma odhiyoe.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Timbe mamono mag ngʼama jaricho obedone obadho mamake, tonde mag richone tweye matek.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Obiro tho nikech ok oyie mondo orieye, obayo yo nikech fupe maduongʼ.
