Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Töwendikiler, padishah Lemuelge uning anisi arqiliq wehiy bilen kelgen sözlerdur; anisi bu sözlerni uninggha ögetken:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
I oghlum, i méning amriqim, qesemler bilen tiligen arzuluqum, men sanga néme dey?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Küch-quwwitingni ayal-xotunlar teripige serp qilmighin; Yaki padishahlarnimu weyran qilidighan ishlargha bérilgüchi bolma!
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
I Lemuel, sharab ichish padishahlargha layiq emes, Emirlergimu haraqqa xumar bolush yarashmas.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Bolmisa ular sharab ichip, [muqeddes] belgilimilerni untup, Bozek bendilerning heqqini astin-üstün qiliwétishi mumkin.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Küchlük haraq ölgüsi kelgenlerge, hesretke chömgenlerge bérilsun!
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Ular sharabni ichip, miskinlikini untup, Qaytidin derd-elimini ésige keltürmisun!
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Özliri üchün gep qilalmaydighanlargha aghzingni achqin, Halak bolay dégenlerning dewaside gep qil.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Süküt qilma, ular üchün lilla höküm qil, Ézilgenlerning we miskinlerning derdige derman bol.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Peziletlik ayalni kim tapalaydu? Uning qimmiti leel-yaqutlardinmu zor éship chüshidu.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Érining köngli uninggha tayinip xatirjem turidu, U bolghachqa érining alghan oljisi kem emestur!
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
U ömür boyi érige wapadar bolup yaxshiliq qilidu, Uni ziyan’gha uchratmaydu.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
U qoy yungi we kendir tépip, Öz qoli bilen jan dep ejir qilidu.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
U soda kémilirige oxshash, [Ailini béqishtiki] ozuq-tülüklerni yiraq jaylardin toshuydu.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Tang yorumasta u ornidin turidu, Ailisidikilerge yémeklik teyyarlaydu, Xizmetkar-dédeklerge nésiwisini teqsim qilidu.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
U bir parche étizni özi körüp alidu; Qoli bilen yighqan daramettin u bir üzümzar bina qilidu.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
[Ishqa qarap] u bélini küch bilen baghlar, Bileklirini küchlendürer;
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Öz ishining paydiliqliqigha közi yéter, Kéchiche chirighini öchürmey ish qilar.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
U qolliri bilen chaqni chörer, Barmaqliri yip urchuqini tutar.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Ajizlargha yardem qolini uzitar; Hajetmenlerge qollirini sozar.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Qar yaghqanda u ailisi toghruluq endishe qilmaydu, Öyidikilerning hemmisige qizil kiyimler kiydürülgen.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Kariwat yapquchlirini özi toquydu; Özining kiyim-kéchekliri kanap we sösün rexttindur.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Érining sheher derwazilirida abruyi bar; Shu yerde u yurttiki aqsaqallar qataridin orun alidu.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
U nepis kanaptin kiyim-kéchek tikip uni satidu; Belwaghlarni tikip sodigerlerni teminleydu.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Kiyimi küch-qudret we izzet-hörmettur; U kélechekke ümid bilen külüp qaraydu.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Aghzini achsila, dana söz qilidu, Tilida méhribane nesihetler bar.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Ailisidiki ishlardin daim xewer alidu, Bikargha nan yémeydu.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Perzentliri ornidin turup uninggha bext-beriket tileydu; Érimu mubareklep uni maxtap: —
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
«Pezilet bilen yashighan ayallar köptur, Biraq sen ularning hemmisidinmu éship chüshisen» — deydu.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Güzellik séhri aldamchidur, Hösn-jamalmu peqet bir köpük, xalas, Peqet Perwerdigardin qorqidighan ayalla maxtilidu!
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
U öz méhnitining méwiliridin behrimen bolsun! Ejirliri uni derwazilarda hörmet-shöhretke érishtürsun!
