Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Ɔhene Lemuel nsɛm a ɛyɛ nkɔmhyɛ a ne maame kyerɛɛ no:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Ao me babarima, me yafunu ba, Ao mebɔhyɛ ba,
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
nsɛe wʼahoɔden wɔ mmaa ho, wɔn a wɔgu ahemfo asu no.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Lemuel, nsã nyɛ mma ahemfo; asanom nyɛ mma ahemfo, ɛnsɛ sɛ sodifoɔ pere nsaden ho;
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
sɛ wɔnom nsã a, wɔn werɛ bɛfiri deɛ mmara no ka, na wɔn a wɔdi wɔn nya no rennya deɛ wɔwɔ ho ɛkwan.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Fa nsaden ma wɔn a wɔresɛe, na fa nsã ma wɔn a wɔwɔ amanehunu mu;
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Momma wɔnnom, na wɔn werɛ mfiri wɔn hia na wɔnnkae wɔn awerɛhoɔ bio.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Kasa ma wɔn a wɔntumi nkasa mma wɔn ho, kasa ma mmɔborɔfoɔ yiedie.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Kasa na bu atɛntenenee; kasa ma ahiafoɔ ne onnibie yiedie.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Ɔyere pa, hwan na ɔbɛnya? Ɔsom bo pa ara sene nhwene pa.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Ne kunu wɔ ne mu ahotosoɔ pa ara na biribiara a ɛwɔ boɔ nhia no.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Ɔde deɛ ɛyɛ brɛ no, na ɛnyɛ ɔhaw, ne nkwa nna nyinaa mu.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Ɔhwehwɛ odwannwi ne asaawa na ɔde ne nsa nwono wɔ fɛ so.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Ɔte sɛ adwadifoɔ ahyɛn, ɔde ne nnuane firi akyirikyiri ba.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Adeɛ nnya nkyeeɛ no na wasɔre; ɔsiesie aduane ma nʼabusuafoɔ na ɔkyekyɛ nnwuma ma ne mmaawa.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Ɔdwene afuo ho, na ɔtɔ; ɔfiri deɛ ɔnya mu yɛ bobefuo.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Ɔde nsi yɛ nʼadwuma; nʼabasa mu wɔ ahoɔden ma nʼadwuma.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Ɔhwɛ sɛ nʼadwadie ho wɔ mfasoɔ, na ne kanea ɛnnum anadwo.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Daa, na ne nsa kura tadua mu a ne nsateaa nso retoatoa asaawa.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Ɔgo ne nsam ma ahiafoɔ na ne nsa so onibie so.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Sɛ sukyerɛmma tɔ a ne yam nhyehye no wɔ ne fiefoɔ ho; ɛfiri sɛ wɔn nyinaa wɔ aduradeɛ a wɔde ko awɔ.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Ɔyɛ ne mpasotam; na ɔfira nwera ne serekye ntoma.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Ne kunu wɔ animuonyam wɔ kuropɔn ɛpono ano, baabi a ɔne asase no so mpanimfoɔ tena.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Ɔpempam nwera ntadeɛ tontɔn, na ɔtu abɔwomu ma adwadifoɔ.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Ɔwɔ ahoɔden ne animuonyam; na ɔnsuro nna a ɛwɔ nʼanim.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Ɔkasa nyansa mu, na nokorɛ nkyerɛkyerɛ wɔ ne tɛkrɛma so.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Ɔhwɛ ne fidua mu nnwuma so na ɔnnyegye aniha so.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Ne mma sɔre a wɔfrɛ no nhyira; ne kunu nso saa ara, na ɔkamfo no sɛ,
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Mmaa pii yɛ nneɛma a ɛwɔ edin, na wo deɛ, wosene wɔn nyinaa.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Ɔbaa kɔnɔfoɔ yɛ nnaadaa, na ahoɔfɛ twam ntɛm so; nanso ɔbaa a ɔsuro Awurade no fata nkamfoɔ.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Fa abasobɔdeɛ a wanya no ma no, na wɔnkamfo ne nnwuma wɔ kuropɔn ɛpono ano.
