Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Ɔhene Lemuel nsɛm a ɛyɛ nkuranhyɛ a ne na kyerɛɛ no:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Tie, me babarima! Tie, me yafunu ba, Tie, me bɔhyɛ ba, me mpaebɔ ho mmuae!
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Nsɛe wʼahoɔden wɔ mmea ho, wɔn a wogu ahemfo asu no.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Enye mma ahemfo, Lemuel, asanom nye mma ahemfo, ɛnsɛ sɛ sodifo pere bobesa ho;
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
sɛ wɔnom nsa a wɔn werɛ befi nea mmara no ka, na wɔn a wɔhyɛ wɔn so no rennya nea ɛyɛ wɔn kyɛfa.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Fa bobesa ma wɔn a wɔresɛe, na fa nsa ma wɔn a wɔwɔ amanehunu mu;
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Momma wɔnnom, na wɔn werɛ mfi wɔn hia, na wɔnnkae wɔn awerɛhow bio.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Kasa ma wɔn a wontumi nkasa mma wɔn ho, kasa ma mmɔborɔfo yiyedi.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Kasa na bu atɛntrenee; kasa ma ahiafo ne onnibi yiyedi.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Ɔyere pa, hena na obenya? Ɔsom bo pa ara sen nhene pa.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Ne kunu wɔ ne mu ahotoso pa ara, na biribiara a ɛwɔ bo nhia no.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Ɔde nea eye brɛ no, na ɛnyɛ ɔhaw, ne nkwanna nyinaa mu.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Ɔhwehwɛ oguannwi ne asaawa na ɔde ne nsa nwen wɔ fɛw so.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Ɔte sɛ aguadifo ahyɛn, ɔde ne nnuan fi akyirikyiri ba.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Ade nnya nkyee no na wasɔre; osiesie aduan ma nʼabusuafo na ɔkyekyɛ nnwuma ma ne mmaawa.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Osusuw afuw ho na ɔtɔ; ofi nea onya mu yɛ bobeturo.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Ɔde nsi yɛ nʼadwuma; nʼabasa mu wɔ ahoɔden ma nʼadwuma.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Ɔhwɛ sɛ nʼaguadi so wɔ mfaso, na ne kanea anum anadwo.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Daa, na ne nsa kura tadua mu a ne nsateaa nso retoatoa asaawa.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Ogow ne nsam ma ahiafo na ne nsa so ohiani so.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Sɛ sukyerɛmma tɔ a ne yam nhyehye no wɔ ne fifo ho; efisɛ wɔn nyinaa wɔ adurade a wɔde ko awɔw.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Ɔyɛ ne mpasotam; na ofura nwera ne sirikyi ntama.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Ne kunu wɔ anuonyam wɔ kuropɔn pon ano, faako a ɔne asase no so mpanyimfo tena.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Ɔpempam nwera ntade tontɔn, na otu nkyekyeremu ma aguadifo.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Ɔwɔ ahoɔden ne anuonyam; na onsuro nna a ɛwɔ nʼanim.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Ɔkasa nyansa mu, na nokware nkyerɛkyerɛ wɔ ne tɛkrɛma so.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Ɔhwɛ ne fi mu nnwuma so na onnyigye anihaw so.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Ne mma sɔre a wɔfrɛ no nhyira; ne kunu nso saa ara, na ɔkamfo no se,
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Mmea pii yɛ nneɛma a ɛwɔ din na wo de, wosen wɔn nyinaa.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Ɔbea kɔnnɔfo yɛ nnaadaa, na ahoɔfɛ twa mu ntɛm so; nanso ɔbea a osuro Awurade no fata nkamfo.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Fa abasobɔde a wanya no ma no, na wɔnkamfo ne nnwuma wɔ kuropɔn pon ano.
