Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
