Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Verba Lamuelis regis. Visio, qua erudivit eum mater sua.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Quid dilecte mi, quid dilecte uteri mei, quid dilecte votorum meorum?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Ne dederis mulieribus substantiam tuam, et divitias tuas ad delendos reges.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Noli regibus, o Lamuel, noli regibus dare vinum: quia nullum secretum est ubi regnat ebrietas.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
et ne forte bibant, et obliviscantur iudiciorum, et mutent causam filiorum pauperis.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Date siceram moerentibus, et vinum his, qui amaro sunt animo:
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
ut bibant, et obliviscantur egestatis suae, et doloris sui non recordentur amplius.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Aperi os tuum muto, et causis omnium filiorum qui pertranseunt:
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
aperi os tuum, decerne quod iustum est, et iudica inopem et pauperem.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Mulierem fortem quis inveniet? procul, et de ultimis finibus pretium eius.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Confidit in ea cor viri sui, et spoliis non indigebit.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Reddet ei bonum, et non malum, omnibus diebus vitae suae.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Quaesivit lanam et linum, et operata est consilia manuum suarum.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Facta est quasi navis institoris, de longe portans panem suum.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Et de nocte surrexit, deditque praedam domesticis suis, et cibaria ancillis suis.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Consideravit agrum, et emit eum: de fructu manuum suarum plantavit vineam.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Accinxit fortitudine lumbos suos, et roboravit brachium suum.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Gustavit, et vidit quia bona est negotiatio eius: non extinguetur in nocte lucerna eius.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Manum suam misit ad fortia, et digiti eius apprehenderunt fusum.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Manum suam aperuit inopi, et palmas suas extendit ad pauperem.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Non timebit domui suae a frigoribus nivis: omnes enim domestici eius vestiti sunt duplicibus.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Stragulatam vestem fecit sibi: byssus, et purpura indumentum eius.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Nobilis in portis vir eius, quando sederit cum senatoribus terrae.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Sindonem fecit, et vendidit, et cingulum tradidit Chananaeo.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Fortitudo et decor indumentum eius, et ridebit in die novissimo.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Os suum aperuit sapientiae, et lex clementiae in lingua eius.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Consideravit semitas domus suae, et panem otiosa non comedit.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Surrexerunt filii eius, et beatissimam praedicaverunt: vir eius, et laudavit eam.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Multae filiae congregaverunt sibi divitias: tu supergressa es universas.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Fallax gratia, et vana est pulchritudo: mulier timens Dominum ipsa laudabitur.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Date ei de fructu manuum suarum: et laudent eam in portis opera eius.
