Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Le parole del re Lemuel; il sermone profetico, col quale sua madre l'ammaestrò.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
CHE, figliuol mio? Che, figliuolo del seno mio? E che, figliuolo de' miei voti?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Non dar la tua forza alle donne, Nè i tuoi costumi [a ciò che è] per distruggere i re.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Ei non [si conviene] ai re, o Lemuel, Ei non si conviene ai re d'esser bevitori di vino, Nè a' principi [d'esser bevitori] di cervogia;
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Che talora eglino, avendo bevuto, non dimentichino gli statuti, E non pervertano il diritto di qualunque povero afflitto.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Date la cervogia al miserabile, E il vino a quelli che sono in amaritudine d'animo;
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
[Acciocchè] bevano, e dimentichino la lor miseria, E non si ricordino più de' lor travagli.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Apri la tua bocca per lo mutolo, Per [mantenere] la ragion di tutti quelli che sono in pericolo di perire.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Apri la tua bocca; giudica giustamente; Fa' diritto al povero ed al bisognoso.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Chi troverà una donna di valore? Il prezzo di essa avanza di gran lunga [quello del]le perle.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Il cuor del suo marito si fida in lei; Ed egli non avrà giammai mancamento di veste.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Ella gli fa del bene, e non del male, Tutto il tempo della sua vita.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Ella cerca della lana e del lino, E lavora delle sue mani con diletto.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Ella è come le navi de' mercatanti: Ella fa venire il suo pane da lungi.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Ella si leva, mentre [è] ancora notte, E dà il cibo alla sua famiglia, Ed ordina alle sue serventi il lor lavoro.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Ella considera un campo, e l'acquista; Ella pianta una vigna del frutto delle sue mani.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Ella si cinge i lombi di forza, E fortifica le sue braccia.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Perciocchè il suo traffico [è] buono, ella [lo] gusta; La sua lampana non si spegne di notte.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Ella mette la mano al fuso, E le sue palme impugnano la conocchia.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Ella allarga la mano all'afflitto, E porge le mani al bisognoso.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Ella non teme della neve per la sua famiglia; Perciocchè tutta la sua famiglia è vestita a doppio.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Ella si fa de' capoletti; Fin lino, e porpora [sono] il suo vestire.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Il suo marito [è] conosciuto nelle porte, Quando egli siede con gli anziani del paese.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Ella fa de' veli, e [li] vende; E delle cinture, [le quali] ella dà a' mercatanti.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Ella è vestita di gloria e d'onore; E ride del giorno a venire.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Ella apre la bocca con sapienza, E la legge della benignità [è] sopra la sua lingua.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Ella considera gli andamenti della sua casa, E non mangia il pan di pigrizia.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
I suoi figliuoli si levano, e la predicano beata, Il suo marito [anch'egli], e la loda;
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
[Dicendo: ] Molte donne si son portate valorosamente; Ma tu le sopravanzi tutte.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
La grazia [è] cosa fallace, e la bellezza [è] cosa vana; [Ma] la donna [che ha] il timor del Signore [sarà] quella che sarà lodata.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Datele del frutto delle sue mani; E lodinla le sue opere nelle porte.
