< Salomos Ordsprog 31 >
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
NA olelo a Lemuela ke alii, ka wanana a kona makuwahine i ao mai ai ia ia.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Heaha, e ka'u keiki? Heaha, e ke keiki a ko'u opu? Heaha hoi, e ke keiki no ko'u hoohiki ana?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Mai haawi aku i kou ikaika i na wahine, Aole hoi i kou aoao i ka mea e make ai na alii.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Aole na na'lii, e Lemuela e, Aole na na'lii e inu i ka waina, Aole hoi na ka poe aialo e inu i ka mea ikaika;
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
O inu lakou a hoopoina i ke kanawai, A kapae i ka pono o ka poe pilikia.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
E haawi i ka mea ikaika i ka mea e make ana, A i ka waina hoi i ka poe i kaumaha ka naau.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
E inu iho oia a o hoopoina i kona ilihune, Aole hoi e hoomanao hou ae i kona mea kaumaha.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
E oaka oe i kou waha no ka mea kuli, No ka hoopono i na keiki makua ole a pau.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
E oaka oe i kou waha, e hooponopono ma ka pololei, E imi hoi i ka pono no ka poe ilihune a me ka mea nele.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Owai ka mea i loaa ia ia ka wahine noho pono? He waiwai oia i oi aku i ko na momi.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Paulele ia ia ka naau o kana kane, Aole e nele oia i ka loaa ole.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
He maikai no kana e hana'i ia ia aole hoi ho hewa, I na la a pau loa o kona ola ana.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Imi oia i ka huluhipa a me ke olona, Oluolu oia i ka hana me kona mau lima.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Ua like no ia me na moku kalepa, Mai kahi loihi e mai i loaa'i ia ia kana ai.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
I ka wanaao, ala oia a haawi i ka ai na ko kona hale, A me ka mea e maona ai na kana poe kauwawahine.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Noonoo oia i ka mahinaai a kuai lilo mai; Me ka hua o kona mau lima, kanu iho no oia i ka malawaina.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Kaei oia i kona puhaka me ka ikaika, Hooikaika hoi oia i kona mau lima.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Hoao oia i kona waiwai i maikai ia; Aole i pio kona kukui i ka po.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
O aku kona mau lima ma kahi e kau ai ke olona, Lalau kona mau lima i ka mea milo lope.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
O aku oia i kona mau lima i ka poe nele; Kikoo oia i kona mau lima i ka poe ilihune.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Aole ona makau e ana ko kona hale; No ka mea, pau ko kona hale i ke komo kapa ulaula.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Hana oia i na kapa hoalii nona iho; O ke kilika a me ka mea ulaula, oia kona kahiko ana.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Ua ikeia kana kane ma na ipuka, I kona noho pu ana me na lunakahiko o ka aina.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Hana oia i ka lole olona maikai, a kuai aku; Haawi oia i na kaei i ka poe kalepa.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
O ka ikaika, a o ka hanohano, oia kona kahiko ana; E hauoli oia i ka manawa mahope aku.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Oaka oia i kona waha ma ka naauao; A o ke aloha oia ke kanawai o kona alelo.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Kiai oia i ka hele ana o ko kona hale, A o ka ai no ka palaualelo, aole oia e ai iho.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Ku ae kana mau keiki a hoomaikai ia ia; O kana kane hoi, mahalo oia ia ia.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Nui na kaikamahine i hana pono, A ua oi aku oe mamua o lakou a pau.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
He hoopunipuni ke alohaia mai, he mea ole ka maka maikai; O ka wahine hoi i makau ia Iehova, oia ke hiilaniia.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
E haawi aku nana i ka hua o kona mau lima; O kana mau hana, oia ke hiilani ia ia ma na ipuka.