< Salomos Ordsprog 31 >

1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Pawòl a wa Lemuel yo; pwofesi ke manman li te ansegne li a:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
“O fis mwen an! O fis a vant mwen an! O fis a ve mwen yo!
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Pa bay fòs ou a fanm, ni wout ou a sila ki konn detwi wa yo.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Se pa pou wa yo, O Lemuel, se pa pou wa yo bwè diven, ni pou chèf yo ta bwè diven,
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Paske y ap bwè epi vin bliye dekrè ki te fèt la, e tòde dwa a sila ki aflije yo.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Bay bwason fò a sila k ap peri a, ak diven a sila ki gen lavi anmè a.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Kite li bwè pou bliye mizè li e pa sonje pwoblèm li ankò.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Ouvri bouch ou pou bèbè a; pou dwa yo a tout sila ki san sekou.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Ouvri bouch ou, fè jijman ak dwati, e defann dwa a aflije yo ak endijan an.”
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Yon madanm ki ekselan, se kilès ki ka twouve li? Paske valè li depase bijou.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Kè a mari li mete konfyans nan li e li p ap manke reyisi.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Li fè l sa ki bon e pa sa ki mal pandan tout jou lavi li.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Li chache lèn ak len e travay avèk men l ak kè kontan.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Li tankou bato komès; li mennen manje li soti byen lwen.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Anplis, li leve pandan li toujou fènwa pou bay manje a tout lakay li, ak yon pòsyon pou sèvant li yo.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Li konsidere yon chan e achte li. Ak benefis travay li, li plante yon chan rezen.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Li mare senti l ak gwo fòs pou fè bra li vin fò.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Li santi ke siksè li bon; lanp li pa janm etenn lannwit.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Li lonje men l vè aparèy tise a e men l kenbe l.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Li lonje men l vè pòv yo avèk sila ki gen bezwen an.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Lakay li pa fè krent pou lanèj, paske tout lakay abiye an wouj.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Li fè kouvèti pou tèt li; tout vètman li se twal fen blan ak mov.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Mari li byen rekonèt nan pòtay lavil yo, lè l chita pami ansyen a peyi yo.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Li fè vètman an len pou vann yo, e founi sentiwon a tout komèsan yo.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Fòs ak respè se abiman li e li souri a lavni.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Li ouvri bouch li avèk sajès e enstriksyon ladousè sou lang li.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Li gade byen tout afè lakay li e li pa manje pen laparès.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Pitit li yo leve e beni li; mari li tou ba li gwo lwanj pou di l:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Anpil fi te fè byen bon; men ou pi bon anpil pase yo tout.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Chàm konn twonpe e bèlte konn vanite; men se fanm nan ki krent SENYÈ a k ap resevwa lwanj.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Ba li sa ke men l te pwodwi, epi kite zèv li yo fè lwanj li nan pòtay yo.

< Salomos Ordsprog 31 >