Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
The words of king Lemuel, the prophecy that his mother taught him.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
What, my son? and what, the son of my womb? and what, the son of my vows?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Give not thy strength to women, nor thy ways to that which destroyeth kings.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine; nor for princes strong drink:
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Lest they drink, and forget the law, and pervert the judgment of any of the afflicted.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Give strong drink to him that is ready to perish, and wine to those that are of heavy hearts.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Let him drink, and forget his poverty, and remember his misery no more.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Open thy mouth for the dumb in the cause of all such as are appointed to destruction.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Open thy mouth, judge righteously, and plead the cause of the poor and needy.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Who can find a virtuous woman? for her price is far above rubies.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
The heart of her husband doth safely trust in her, so that he shall have no need of spoil.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
She will do him good and not evil all the days of her life.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
She seeketh wool, and flax, and worketh willingly with her hands.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
She is like the merchant ships; she bringeth her food from afar.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
She riseth also while it is yet night, and giveth food to her household, and a portion to her maidens.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
She considereth a field, and buyeth it: with the fruit of her hands she planteth a vineyard.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
She girdeth her loins with strength, and strengtheneth her arms.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
She perceiveth that her merchandise is good: her lamp goeth not out by night.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
She layeth her hands to the spindle, and her hands hold the distaff.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
She maketh herself coverings of tapestry; her clothing is silk and purple.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Her husband is known in the gates, when he sitteth among the elders of the land.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
She maketh fine linen, and selleth it; and delivereth waistbands to the merchant.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Strength and honour are her clothing; and she shall rejoice in time to come.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
She openeth her mouth with wisdom; and on her tongue is the law of kindness.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
She looketh well to the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Her children rise up, and call her blessed; her husband also, and he praiseth her.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Many daughters have done virtuously, but thou excellest them all.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Favour is deceitful, and beauty is vain: but a woman that feareth the LORD, she shall be praised.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Give her of the fruit of her hands; and let her own works praise her in the gates.
