Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Words of Lemuel, a king, a declaration that his mother taught him:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
“What, my son? And what, son of my womb? And what, son of my vows?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Do not give your strength to women, And your ways to wiping away of kings.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
[It is] not for kings, O Lemuel, Not for kings, to drink wine, And for princes—a desire of strong drink.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Lest he drink, and forget the decree, And change the judgment of any of the sons of affliction.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Give strong drink to the perishing, And wine to the bitter in soul,
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
He drinks, and forgets his poverty, And he does not remember his misery again.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Open your mouth for the mute, For the right of all sons of change.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Open your mouth, judge righteously, Both the cause of the poor and needy!”
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
[ALEPH-BET] A woman of worth who finds? Indeed, her price [is] far above rubies.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
The heart of her husband has trusted in her, And he does not lack spoil.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
She has done him good, and not evil, All [the] days of her life.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
She has sought wool and flax, And with delight she works [with] her hands.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
She has been as ships of the merchant, She brings in her bread from afar.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Indeed, she rises while yet night, And gives food to her household, And a portion to her girls.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
She has considered a field, and takes it, She has planted a vineyard from the fruit of her hands.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
She has girded her loins with might, And strengthens her arms.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
She has perceived when her merchandise [is] good, Her lamp is not extinguished in the night.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
She has sent forth her hands on a spindle, And her hands have held a distaff.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
She has spread forth her hand to the poor, Indeed, she sent forth her hands to the needy.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed [with] scarlet.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
She has made ornamental coverings for herself, Silk and purple [are] her clothing.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Her husband is known in the gates, In his sitting with [the] elderly of [the] land.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
She has made linen garments, and sells, And she has given a girdle to the merchant.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Strength and honor [are] her clothing, And she rejoices at a latter day.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
She has opened her mouth in wisdom, And the law of kindness [is] on her tongue.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
She [is] watching the ways of her household, And she does not eat bread of sloth.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Her sons have risen up, and pronounce her blessed, Her husband, and he praises her,
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“The daughters who have done worthily [are] many, You have gone up above them all.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Favor [is] deceitful, and beauty [is] vain, A woman fearing YHWH, she may boast herself.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Give to her of the fruit of her hands, And her works praise her in the gates!
