Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
The words of king Lemuel, the prophecy with which his mother instructed him.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
What [hast thou done], O my son: and what, O son of my body? and what, O son of my vows?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Give not unto women thy vigor, nor thy ways to those that ruin kings.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Not for kings, O Lemoel, not for kings [it is fitting] to drink wine, nor for princes, strong drink:
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Lest either might drink, and forget what is written in the law, and pervert the cause of all the afflicted.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Give strong drink unto him that is ready to perish, and wine unto those who have an embittered soul.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Let such a one drink, and forget his poverty, and remember his trouble no more.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Open thy mouth for the dumb, for the cause of all fatherless children.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Open thy mouth, judge righteously, and decide the cause of the poor and needy.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Who can find a virtuous woman: for far above pearls is her value.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
The heart of her husband doth safely trust in her, and he will not see his gain diminish.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
She treateth him well and not ill, all the days of her life.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
She seeketh for wool and flax, and worketh with her willing hands.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
She is become like the merchant's ships: from afar doth she bring her food.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
And she riseth while it is yet night, and giveth provision to her household, and a task to her maidens.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
She thinketh of a field, and buyeth it: with the fruit of her hands she planteth a vineyard.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
She girdeth with strength her loins, and giveth vigor to her arms.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
She perceiveth that her profit is good: [therefore] her lamp goeth not out by night.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
She stretcheth out her hands to the spindle, and her palms hold fast the distaff.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
She spreadeth out wide her open palm to the poor: yea, her hands she stretcheth forth to the needy.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
She hath no fear for her household of the snow: for all her household are clothed in scarlet.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Tapestry-covering she maketh for herself: of linen and purple is her attire.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Well known is in the gates her husband, when he sitteth with the elders of the land.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Fine tunics she maketh, and selleth them, and girdles she furnisheth unto the merchant.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Strength and dignity are her clothing: and she smileth at the coming of the last day.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
She openeth her mouth with wisdom, and the law of kindness is on her tongue.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
She looketh well to the ways of her household, and the bread of idleness she doth not eat.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Her children rise up, and call her blessed; her husband, also, and he praiseth her:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Many daughters have done virtuously; but thou excellest them all.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
False is grace, and vain is beauty: a woman only that feareth the Lord shall indeed be praised.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Give her of the fruit of her hands, and let her own works praise her in the gates.
