Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
The words of king Lemuel, the prophecy that his mother taught him:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
What, my son? and what, O son of my womb? and what, O son of my vows?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Give not thy strength unto women, nor thy ways to them that destroy kings.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
It is not for kings, Lemuel, it is not for kings to drink wine, nor for rulers [to say], Where is the strong drink?
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
— lest they drink and forget the law, and pervert the judgment of any of the children of affliction.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Give strong drink unto him that is ready to perish, and wine unto the bitter of soul:
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
let him drink, and forget his poverty, and remember his misery no more.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Open thy mouth for the dumb, for the cause of all those that are left desolate.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Open thy mouth, judge righteously, and minister justice to the afflicted and needy.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Who can find a woman of worth? for her price is far above rubies.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
The heart of her husband confideth in her, and he shall have no lack of spoil.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
She doeth him good, and not evil, all the days of her life.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
She seeketh wool and flax, and worketh willingly with her hands.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
She is like the merchants' ships: she bringeth her food from afar;
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
And she riseth while it is yet night, and giveth meat to her household, and the day's work to her maidens.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
She considereth a field, and acquireth it; of the fruit of her hands she planteth a vineyard.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
She girdeth her loins with strength, and maketh strong her arms.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
She perceiveth that her earning is good; her lamp goeth not out by night.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
She putteth her hands to the distaff, and her hands hold the spindle.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
She stretcheth out her hand to the afflicted, and she reacheth forth her hands to the needy.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
She is not afraid of the snow for her household; for all her household are clothed with scarlet.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
She maketh herself coverlets; her clothing is byssus and purple.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Her husband is known in the gates, when he sitteth among the elders of the land.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
She maketh body linen and selleth it, and delivereth girdles unto the merchant.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Strength and dignity are her clothing, and she laugheth [at] the coming day.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
She openeth her mouth with wisdom; and upon her tongue is the law of kindness.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
She surveyeth the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Her children rise up and call her blessed; her husband [also], and he praiseth her:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Many daughters have done worthily, but thou excellest them all.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Gracefulness is deceitful and beauty is vain; a woman [that] feareth Jehovah, she shall be praised.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Give her of the fruit of her hands, and let her own works praise her in the gates.
