< Salomos Ordsprog 31 >
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
The words of King Lemuel—the revelation which his mother taught him:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
“Oh, my son! Oh, son of my womb! Oh, son of my vows!
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Do not give your strength to women, nor your ways to that which destroys kings.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
It is not for kings, Lemuel, it is not for kings to drink wine, nor for princes to say, ‘Where is strong drink?’
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
lest they drink, and forget the law, and pervert the justice due to anyone who is afflicted.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Give strong drink to him who is ready to perish, and wine to the bitter in soul.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Let him drink, and forget his poverty, and remember his misery no more.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Open your mouth for the mute, in the cause of all who are left desolate.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Open your mouth, judge righteously, and serve justice to the poor and needy.”
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Who can find a worthy woman? For her value is far above rubies.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
The heart of her husband trusts in her. He shall have no lack of gain.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
She does him good, and not harm, all the days of her life.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
She seeks wool and flax, and works eagerly with her hands.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
She is like the merchant ships. She brings her bread from afar.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
She rises also while it is yet night, gives food to her household, and portions for her servant girls.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
She considers a field, and buys it. With the fruit of her hands, she plants a vineyard.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
She arms her waist with strength, and makes her arms strong.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
She perceives that her merchandise is profitable. Her lamp does not go out by night.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
She lays her hands to the distaff, and her hands hold the spindle.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
She opens her arms to the poor; yes, she extends her hands to the needy.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed with scarlet.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
She makes for herself carpets of tapestry. Her clothing is fine linen and purple.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Her husband is respected in the gates, when he sits among the elders of the land.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
She makes linen garments and sells them, and delivers sashes to the merchant.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Strength and dignity are her clothing. She laughs at the time to come.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
She opens her mouth with wisdom. Kind instruction is on her tongue.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
She looks well to the ways of her household, and does not eat the bread of idleness.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Her children rise up and call her blessed. Her husband also praises her:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Many women do noble things, but you excel them all.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Charm is deceitful, and beauty is vain; but a woman who fears the LORD, she shall be praised.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Give her of the fruit of her hands! Let her works praise her in the gates!