Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Lengpa Lemuel anun anahilna thucheng ho aphondoh.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
“O kachapa, kanaobua kon'a kahin kachapa, ipi mong ham, kitepna vanga kahinsa kachapa?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Nathahatna chu numei pedoh hih beh in, chule lengho sumanga pang ho chu lampi na ot louhel ding ahi.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
O Lemuel, lengho dinga judon kiti hi angai ahipoi, vaihom'a pang ho dinga khamna theija lop hi angai ahipoi.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Ajeh chu ju adon tenguleh, thu adih'a kitansa le akiseisa chu aheimil diu; chutengleh gim hesoh changte dinga, adihnau chu asuhmil peh diu ahi.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Manthah nan aphah dingpa chu khamna thei donsah hih beh in, amavang alung hesoh val ho bou ju donsah tan.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Hitichun amaho cheng chu donsah inlang, avaichat nau asuhmil nadiu le agenthei nau tincheng asuhmil nadiu ahi.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Ama ding kisei thei lou ho dingin seipeh in, chule achung uva thu adih in tanpeh in.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Nakam kah inlang thu adih'in tan in, vaichate le angaichate chunga thu adih'a tanna chu umsah jing in.” ati.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Numei jipha tah kimu jou ding koiham? Amanu chu sana pah jem jouse sang in jong ahoi joi.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Ajipan alungthim akison pi lheh in, ajeh chu amanun ajipa hinkhoa ijakai abulhinsah ding ahi.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Amanu chun ajipa chunga thilpha chom atongdoh jin, ahinkho sung in ajipa setna atongdoh ngaipoi.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Sa mul le tupat abolpeh jin, pontho tah in pat abol jin ahi.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Hitobang numei hi kiveina kong innei tobang ahin, nehle chah jong gamla tah tah a kon'in ahinpo jie.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Jingkah khovah masangin athouvin ain-sung mite dingin neh le chah agong jin, chule asoh nungah ho nikhat sunga atohdiu agontoh peh jin ahi.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Amanu achen loumun agaven acho pai jin, amanu khutsoh mong in lengpilei abol in ahi.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Amanu hin atai akigah in thanei tah in apang jin, aban thahat ajedoh jing in ahi.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Amanu hin akiveina a natoh athilbol jouse thil phachom ahi, ti asumil ngaipon; jan khovah kahsen athaomei amit khapoi.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Akhut teni le muikung akisip lhop jingin, chule akhut tenin patkong kung atuh jing jinge.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Migentheite huhnan akhut alhang jingin, chujongleh alhasamte dingin akhut alhang jing in ahi.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Hitobang numei hin ain chen buhbang hunglhah ding jong aging pon, ainsung mite abonchan ponlum in atom in hijeh chun alung monge.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Hiche numei hin ama le ama din jong ponsil akikhon in, aponsil jong tupat ponnem le ponsandup jeng ahi.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Khopi kelkot phung jousea ajipa akilang doh jingin, gamsung upaho lah a atouteng jongle min ahesoh keije.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Hitobang numei hin tupat ponnem akhongin akhonjou tengle akijoh jin, kivei miho henga jong konggah khao ajoh jin ahi.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Thahat le gunchuna hi hiche numeinu dinga hi aponsil tobang ahin, khonunga phat hung lhung ding jong lungkhamna beijin agaldot theijin ahi.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Chingthei tah in thu aseijin, khoto tah a mihilna jong aneiyin ahi.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Insunga um thil jouse avetup sohkei jin, thaset jeh'a don louva akoi khatcha aumpoi.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Hitobang numei hi achate ahung kipat doh jiuvin, numei nunnom nu tin asejun ahi; chule ajipa jeng in jong amanu hi apahcha lheh jie.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
“Vannoi leisetna numei kitahleh numei lolhing tamtah aumme, hinlah nangin amaho nakhel sohkeije” ati.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Kijep hoisel nahi lhep lhahna bep ahin, melhoi jong hi chomcha ding bou ahi; hinlah Yahweh Pakai ging jing numei hi pachat dinga lomtah ahi.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Hitobang numei chu atohdoh jouse jal'in kipaman peuvin, chule khopi kot phung tinchenga anatohdoh jousen; lhang phong in vahchoi cheh tahen.
