Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Manghai Lemuel kah olka olrhuh. He nen ni amah khaw a manu loh a toel.
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
Ka ca me tlam lae? Ka bungko lamkah ka capa me tlam lae? Ka olcaeng dong lamkah ka capa me tlam lae?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Na thadueng te huta pum dongah pae tarha boeh, na longpuei te manghai rhoek aka khoe ham ni te.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Manghai Lemuel ham bueng moenih. Manghai rhoek loh misurtui a ok ham moenih. Boeica rhoek long khaw yu a tuep ham moenih.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
A ok tih a taem te a hnilh atah, phacip phabaem ca boeih kah dumlai te talh ve.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Yu te aka milh taengah, misur te a hinglu aka khahing taengah pae uh.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
O saeh lamtah a khodaeng te hnilh saeh. A thakthaenah khaw koep poek boel saeh.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Olmueh ham khaw, cadah cadum ca boeih kah dumlai ham khaw na ka te ong pah.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Na ka te ong lamtah duengnah neh laitloek pah. Mangdaeng neh khodaeng te khaw tang sak lah.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Tatthai nu he unim aka hmu? Lungvang lakah a phu khaw kuel.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
A boei kah lungbuei khaw anih dongah pangtung tih, kutbuem khaw vaitah pawh.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
A boei te hnothen neh a thuung tih, a hing tue khuiah boethae om pawh.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Tumul neh hlamik a tlap tih a kut naep la a saii.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
thimpom sangpho bangla om tih, amah caak khaw khohla bangsang lamkah hang khuen.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Khoyin ah thoo tih a imkhui ham maeh, a tanu rhoek ham hma a taeng pah.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Khohmuen te a mangtaeng tih, amah kutci neh a lai. Misur khaw a tue rhoe la a tue coeng.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
A cinghen te sarhi neh a yen tih, a bantha khaw a huel.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
A thenpom kah a then te a ten tih, khoyin, khoyin ah a hmaithoi khaw thi tlaih pawh.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Cunghmui te a kut a yueng thil tih, a kutbom neh tahcap a cap.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
A kutpha loh mangdaeng a koihlawm tih, a kut te khodaeng hamla a yueng pah.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
A imkhui boeih loh pueinak a lingdik neh a om dongah, vuel tue ah khaw, a imkhui ham rhih voel pawh.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Hniphaih te amah ham a tah tih, a hnitang neh daidi pueinak khaw om.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
A boei te vongka ah a ming uh tih, khohmuen kah a ham rhoek taengah a ngol sak.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Hni a tah te a yoih tih, lamko te Kanaan taengah a thak.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Sarhi neh rhuepomnah te a pueinak nah tih, hmailong khohnin ah cupcup nuei.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
A ka te cueihnah neh a ang tih, a lai dongah sitlohnah olkhueng om.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
A imkhui ah rhoilaeng khaw a pai tih, thangak buh khaw ca pawh.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
A ca rhoek loh a thoh hang neh anih te a uem uh tih, a boei long khaw anih te a thangthen bal.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Huta rhoek loh tatthai la muep a saii uh. Tedae nang long tah amih te a sola boeih na poe coeng.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Mikdaithen khaw a honghi ni. Sakthen nu khaw a honghi la om. BOEIPA a rhih dongah ni anih te a thangthen.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
A kutci te amah taengah pae uh. A bibi dongah amah te vongka ah thangthen uh saeh.
