< Salomos Ordsprog 31 >
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Lemuel siangpahrang ih palunghahaih lok, amno mah patuk ih lok loe hae tiah oh;
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
aw ka capa, aw ka zok thung ih ka capa, aw lokkamhaih ka capa,
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
na thacakhaih to nongpatanawk khaeah patoh hmah loe, siangpahrang hum koeh kaminawk caehhaih loklam to pazui hmah.
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Aw Lemuel, siangpahrangnawk loe misurtui naek han om ai; angraengnawk loe misurtui paqui han amcuk ai;
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
nihcae mah nae o nahaeloe, patukhaih lok to pahnet o ueloe, amtang kami han toenghaih hoiah lokcaekhaih to amkhraeng o taak ving moeng tih.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Anghmaa angtaa kami hanah mu to paek oh loe, palungboeng kami hanah misurtui to paek oh.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Anih mah amtanghaih hoi patangkhanghaih pahnet hanah nae nasoe.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Amtang kaminawk mah hak han koi hmuen to a hak o thai hanah, lokthui thai ai kaminawk to lokthuih abomh oh.
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Lok to thui ah loe, toenghaih hoiah lok to caek ah; amtang kami hoi mithoenawk mah hak han koi hmuen to paek oh.
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Mi mah maw tuinuen kahoih zu to hnu thai tih? To nongpata loe atho kana thlung kathim pongah atho oh kue.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
A sava mah anih to oep ueloe, amtanghaih hoiah loih tih.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
To baktih nongpata loe a sava hanah kasae hmuen to sah ai; a hing thung kahoih hmuen to a sinh pae.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
Anih loe tuumui hoi pathlah to pakrong moe, a koeh baktiah a ban hoiah tok to a sak.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
Anih loe hmuenmae zawhaih palongpui baktiah oh moe, angthla parai ahmuen hoiah caaknaek to a phawh.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Anih loe khodai ai naah angthawk moe, a imthung takoh hanah caaknaek to patoem pae, a tamna nongpatanawk hanah caaknaek to a paek.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Anih loe poek het moe, lawk doeh a qanh; a toksakhaih atho hoiah misurkung to a tlingh.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Anih loe kaengkaeh to kacakah angzaeng moe, a ban to thacaksak.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
Anih mah zawh ih hmuenmae loe atho oh; anih ih hmaiim doeh aqum puek dueh mak ai.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
A ban hoiah lahat to a kaeh moe, a ban hoiah kahni to a sak.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
Amtang kaminawk to a khetzawn, ue, mithoenawk to abomh.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Anih ih imthung takoh loe kahni kamling to angkhuk o boih pongah, dantui krah cadoeh tasoehhaih tawn ai.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
Angmah hanah kahni to a sak moe, rong kamling hup puu ngan laihaw to angkhuk.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Anih ih sava loe vangpui khongkhanawk ah prae thung ih kacoehtanawk hoi nawnto anghnut moe, ahmin amthang kami ah oh.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Anih loe puu ngan kahni to sak moe, a zawh; kaziinawk doeh hmuenmae zaw kami khaeah a zawh.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Anih loe thacak moe, khingya koi khukbuen hoiah amthoep; anih loe angzo han koi atue ah anghoehaih hoiah khosah tih.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Anih loe palunghahaih hoiah lok to thuih, anih ih pahni ah tahmenhaih lok to oh.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Anih loe angmah ih imthung takoh to kahoih ah khetzawn, thasethaih buh to caa ai.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
A caanawk loe angthawk o moe, amno to tahamhoihaih paek o; a sava mah doeh anih to pakoeh.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Paroeai kami ih canunawk mah kahoih hmuen to sak o; toe nang mah loe nihcae to na takrenh boih.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Lok kahoih loe alinghaih ah ni oh; kranghoihaih doeh azom pui ni; toe Angraeng zii nongpata loe, pakoehhaih hnu tih.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
To baktih nongpata hanah a toksakhaih tangqum to paek oh; a toksakhaih mah anih to vangpui khongkha ah pakoeh nasoe.