Salomos Ordsprog 31
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
Goe da gogolosu sia: amo hina bagade Lemiuele ea: me da ema sia: i,
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
“Di da na dogolegei manodafa. Na da Godema sia: ne gadoiba: le, E da di nama i. Na da dima adi adoma: bela: ?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
Dia gasa huluane dagosa: besa: le, wadela: i uda adole lasu hou maedafa hamoma. Dia muni amoga mae galagama, wadela: i uda adole lasu amoga. Amo wadela: i uda da hina bagade dunu wadela: lesimusa: dawa:
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
Lemiuele! Nabima! Hina bagade dunu da waini (adini) hame manu da defea. Amola ilia waini hame hanamu da defea.
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
Be ilia da adini nasea ilia da sema gogolesa amola ilia da hame gagui dunu ilia moloiwane fofada: su hame dawa: sa.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
Adini da amo dunu bogolalebe ilia liligi, amola nowa dunu da da: i dioi bagade galea amo ilia liligi.
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
Amaiba: le, ilia nawene, hame gagui hou amola da: i dioi hou gogolema: ne manu da defea.
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
Nowa dunu da ha: gi sia: mu gogolei galea, amo fidima: ne ha: gi sia: ma. Gasa hame dunu fidima: ne ouligima!
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
Ili fidili, molole sia: ne fofada: ma. Moloiwane hame gagui amo gaga: ma amola fidima: ne fofada: ma!”
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Moloidafa uda lamu da hogoi helele gasa bagade ba: sa. Moloidafa uda ea lasu da igi noga: i muni bagadega lasu amo bagadewane baligisa.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
Amo uda ea egoa da idua ea hou da moloidafa dafawaneyale dawa: sa. Amola egoa da eso huluane liligi defele gagui dialumu.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
Amaiwane uda esalea, egoa noga: le fidisa amola egoama da: i diosu hame iaha.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
E da eso huluane hawa: hamosa esala. E da wulo gobea ha: sa amola abula amuna esala.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
E da dusagai bagade defele, ha: i manu amo soge sedadega gaguli maha.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
Agoaiwane uda e da hame hadigia, wa: legadole, ea sosogo fi amogili ha: i manu gobesa, amola ea fidisu a: fini ilima hawa: hamosu hamoma: ne olelesa.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
Amaiwane uda e da soge ba: lalu bu amo soge bidilasa. Amola muni ea lai amoga e da amo soge ganodini waini hawa: bugisa.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
Agoaiwane uda e da gasa bagade gala. Amola e da hawa: obenane gasa bagade hamosa.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
E da ea hamobe huluane ea lamu defei amo dawa: Amola e da gasibi galu mae helefili, hawa: hamonana.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
Amaiwane uda da hifawane gobea ha: le, amola ea abula hi fawane amuna.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
E da hame gagui dunu ilima asigiba: le, liligi iaha.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
Anegagi eso doaga: sea e da hame da: i diosa. Bai e da ea sosogo fi ilia anegagi abula hahamoi dagoiba: le.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
E da ea sosogo fi ilia golamusa: fafai amo da: iya abula ida: iwane fa: sisa. Amola e da oga: yei abula amo sala.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
Egoa da dunu huluane ilia e dawa: Amola e da ea fi ganodini bisilua esala.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
Amaiwane uda da abula amola idinigisu bulu hahamosa. Amalalu, e da bidi lasu dunu ilima amo liligi bidi lasa.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
Amola amo uda e da gasa bagade amola eno dunu da ema nodosa. Amola e da fa: no misunu hou amoga hame beda: sa.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Amola e da asabole, dawa: le sia: sa.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
Amola amo uda da mae hihini amola hame helefisa. E da ea sosogo fi ilia hanai liligi huluane defele hamosa.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
Ea mano amola egoa da ema hahawane nodosa.
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Egoa da ema amane sia: sa, “Uda oda da noga: i, be dia hou da uda huluane ilia hou baligidafa.”
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Uda mogili da ogogole obebenale hamosa. Amola noga: iwane ba: su hou da fisi dagoi ba: mu. Be nowa uda da Hina Gode Ea hou ida: iwane dafawaneyale dawa: sea, amo udama nodomu da defea.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
Amaiwane uda da noga: le hamoiba: le, e da dabe ea hamoi defele lamu da defea. Amola dunu huluane ema nodomu da defea. Sia: Ama Dagoi
