< Salomos Ordsprog 30 >

1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Bino bye bigambo bya Aguli mutabani wa Yake; obubaka bwe yawa bwe buno: Bw’ati omusajja ono bwe yagamba Isiyeri, Isyeri ono ne Ukali.
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
Ddala Ayi Katonda wange nze nsinga obutategeera, sirina kutegeera kwa bantu.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Siyize magezi, so n’oyo Omutukuvu simumanyi.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Ani eyali alinnye mu ggulu n’akka? Ani eyali akuŋŋaanyiza empewo mu kibatu ky’engalo ze? Ani eyali asibye amazzi mu kyambalo kye? Ani eyatonda enkomerero zonna ez’ensi? Erinnya lye y’ani, ne mutabani we y’ani? Mbulira obanga obimanyi.
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Buli kigambo kya Katonda kya mazima, era aba ngabo eri abo abamwesiga.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Toyongeranga ku bigambo bye, alemenga okukunenya naawe olabike ng’omulimba.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Ebintu bibiri bye nkusaba; Ayi Mukama, tobinnyimanga nga sinnafa:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Ebigambo eby’obutaliimu n’eby’obulimba binteeke wala, ate era tonjavuwazanga wadde okungaggawaza, naye ndiisanga emmere eya buli lunaku.
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Nneme okukkutanga ne nkwegaana ne njogera nti, “Mukama ye y’ani?” Era nnemenga okuba omwavu ne nziba, ne nvumisa erinnya lya Katonda wange.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Tosekeetereranga muweereza eri mukama we, alemenga okukukolimira, naawe omusango ne gukusinga.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
Waliwo abo abakolimira bakitaabwe ne batasabira na bannyaabwe mukisa;
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
abo abeeraba ng’abatuukirivu bo mu maaso gaabwe, ate nga tebanaazibwangako bibi byabwe.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
Waliwo abo ab’amalala amayitirivu, abatunuza okwemanya okw’ekitalo,
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
n’ebeerayo abo abalina amannyo agali ng’ebitala, n’emba zaabwe nga zirimu ebiso, okusaanyaawo abaavu mu nsi, n’abo abali mu kwetaaga.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
Ekinoso kirina bawala baakyo babiri abaleekaana nti, “Mpa! mpa!” Waliwo ebintu bisatu ebitakkuta, weewaawo bina ebitagamba nti, “Matidde,”
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Amagombe, olubuto olugumba, ettaka eritakutta mazzi, n’omuliro ogutayogera nti, “Ebyo binaamala!” (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Eriiso ly’oyo anyooma kitaawe, era n’atagondera nnyina, liriggibwamu bannamuŋŋoona ab’omu kiwonvu, ne liriibwa ensega.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Waliwo ebigambo bisatu eby’ekitalo ennyo gye ndi, weewaawo bina bye sitegeera:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
Empungu engeri gye yeeyisaamu mu bbanga, n’omusota engeri gye gwewalulamu wakati mu mayinja, n’ekyombo gye kiseeyeeyamu ku nnyanja, n’engeri omusajja gye yeeyisaamu ng’ali n’embeerera.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Bw’ati bwe yeeyisa omukazi omwenzi: alya n’asiimuula emimwa gye n’agamba nti, “Sirina kibi kye nkoze.”
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Ensi ekankanira wansi w’ebintu bisatu weewaawo bina:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
omuweereza bw’afuuka kabaka, n’omusirusiru bw’akutta emmere;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
n’omukazi eyadibira mu ddya; n’omuweereza omuwala bw’afumbirwa bba wa mugole we.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Waliwo ebintu ebitono bina ku nsi, ebirina amagezi amangi ennyo.
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
Enkolooto bye biwuka ebitalina maanyi mangi, naye byeterekera emmere yaabyo mu kyeya;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
obumyu busolo bunafu naye bwezimbira ennyumba zaabwo mu mayinja;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
enzige tezirina kabaka, kyokka zitabaala zonna mu bibiina byazo;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
omunya oyinza okugukwasa engalo, naye mu mbiri za bakabaka gusangibwamu.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Waliwo ebintu bisatu ebyesimba obulungi mu kitiibwa nga bitambula, weewaawo bina ebitambulira mu kitiibwa:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
empologoma esinga ensolo zonna amaanyi era kabaka waazo, so tewali gy’esegulira yonna;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
sseggwanga, n’embuzi ennume, ne kabaka eyeetooloddwa eggye lye.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
Bw’oba ng’obadde okoze eby’obusirusiru ne weegulumiza, obanga obadde oteekateeka okukola ebibi, weekomeko weekwate ku mumwa.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Kubanga okusunda amata kuzaala omuzigo, n’okunyiga ennyindo kuleeta omusaayi, okutankuula obusungu, bwe kutyo kuleeta entalo.

< Salomos Ordsprog 30 >