< Salomos Ordsprog 30 >

1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Detti di Agùr figlio di Iakè, da Massa. Dice quest'uomo: Sono stanco, o Dio, sono stanco, o Dio, e vengo meno,
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
perché io sono il più ignorante degli uomini e non ho intelligenza umana;
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
non ho imparato la sapienza e ignoro la scienza del Santo.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Chi è salito al cielo e ne è sceso? Chi ha raccolto il vento nel suo pugno? Chi ha racchiuso le acque nel suo mantello? Chi ha fissato tutti i confini della terra? Come si chiama? Qual è il nome di suo figlio, se lo sai?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Ogni parola di Dio è appurata; egli è uno scudo per chi ricorre a lui.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Non aggiungere nulla alle sue parole, perché non ti riprenda e tu sia trovato bugiardo.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Io ti domando due cose, non negarmele prima che io muoia:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
tieni lontano da me falsità e menzogna, non darmi né povertà né ricchezza; ma fammi avere il cibo necessario,
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
perché, una volta sazio, io non ti rinneghi e dica: «Chi è il Signore?», oppure, ridotto all'indigenza, non rubi e profani il nome del mio Dio.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Non calunniare lo schiavo presso il padrone, perché egli non ti maledica e tu non ne porti la pena.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
C'è gente che maledice suo padre e non benedice sua madre.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
C'è gente che si crede pura, ma non si è lavata della sua lordura.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
C'è gente dagli occhi così alteri e dalle ciglia così altezzose!
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
C'è gente i cui denti sono spade e i cui molari sono coltelli, per divorare gli umili eliminandoli dalla terra e i poveri in mezzo agli uomini.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
La sanguisuga ha due figlie: «Dammi! Dammi!». Tre cose non si saziano mai, anzi quattro non dicono mai: «Basta!»:
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
gli inferi, il grembo sterile, la terra mai sazia d'acqua e il fuoco che mai dice: «Basta!». (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
L'occhio che guarda con scherno il padre e disprezza l'obbedienza alla madre sia cavato dai corvi della valle e divorato dagli aquilotti.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Tre cose mi sono difficili, anzi quattro, che io non comprendo:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
il sentiero dell'aquila nell'aria, il sentiero del serpente sulla roccia, il sentiero della nave in alto mare, il sentiero dell'uomo in una giovane.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Tale è la condotta della donna adultera: mangia e si pulisce la bocca e dice: «Non ho fatto niente di male!».
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Per tre cose freme la terra, anzi quattro cose non può sopportare:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
uno schiavo che diventi re, uno stolto che abbia viveri in abbondanza,
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
una donna gia trascurata da tutti che trovi marito e una schiava che prenda il posto della padrona.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Quattro esseri sono fra le cose più piccole della terra, eppure sono i più saggi dei saggi:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
le formiche, popolo senza forza, che si provvedono il cibo durante l'estate;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
gli iràci, popolo imbelle, ma che hanno la tana sulle rupi;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
le cavallette, che non hanno un re, eppure marciano tutte insieme schierate;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
la lucertola, che si può prender con le mani, ma penetra anche nei palazzi dei re.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Tre esseri hanno un portamento maestoso, anzi quattro sono eleganti nel camminare:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
il leone, il più forte degli animali, che non indietreggia davanti a nessuno;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
il gallo pettoruto e il caprone e un re alla testa del suo popolo.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
Se ti sei esaltato per stoltezza e se poi hai riflettuto, mettiti una mano sulla bocca,
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
poiché, sbattendo il latte ne esce la panna, premendo il naso ne esce il sangue, spremendo la collera ne esce la lite.

< Salomos Ordsprog 30 >