< Salomos Ordsprog 30 >

1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Dagiti pagsasao ni Agur nga anak a lalaki ni Jakeh- ti mensahe manipud iti Dios: Imbutaktak daytoy a lalaki kenni Ithiel, kada Ithiel ken Ucal:
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
Pudno nga ad-adda a kaslaak iti ayup ngem iti siasinoman a tao, ken awan ti pannakaawatko a kas iti tao.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Saanko a naadal ti kinasirib, wenno addaanak iti pannakaamo maipapan iti Nasantoan.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Siasino ti nagpangato iti langit ket bimmaba? Siasino ti nangurnong iti angin babaen kadagiti imana? Siasino ti nangurnong kadagiti danum babaen iti pagan-anayna? Siasino ti nangipatakder kadagiti amin a pungto ti daga? Ania ti naganna, ken ania ti nagan ti anakna? Sigurado nga ammoyo!
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Napadasen ti amin a sasao ti Dios, kalasag isuna kadagiti agkamkamang kenkuana.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Saanmo a nayonan dagiti sasaona, di la ket tubngarennaka, ket mapaneknekankanto nga ulbod.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Dua a banag ti dawatek kenka, saanmo ida nga ipaidam kaniak sakbay a matayak:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Iyadayom kaniak ti kinaubbaw ken kinaulbod. Saanmo nga ited kaniak ti kinapanglaw wenno kinabaknang, itedmo laeng iti taraon a kasapulak.
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Ta no addaanak ti adu unay, ilibakkanto ken ibagak a, “Siasino ni Yahweh?” Wenno no pumanglawak, agtakawakto ket ibabainkonto ti nagan ti Diosko.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Saanmo a dadaelen ti dayaw ti tagabu iti sangoanan ti amona, di la ket ilunodnaka ket agbiddutka.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
Ti maysa a henerasion a mangilunod iti amada ken saanda a bendisionan ti inada,
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
dayta ti henerasion a nadalus kadagiti bukodda a mata, ngem saanda a nadalusan manipud kadagiti rugitda.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
Dayta ti henerasion—anian a nagtangsit dagiti matada ken nakangato dagiti kalub ti matada! —
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
isuda ti henerasion a kasla kampilan dagiti ngipenda, ken kampit dagiti pangalda, tapno sikbabenda dagiti napanglaw iti daga ken dagiti agkasapulan manipud iti sangkataoan.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
Adda dua nga annak a babai ti alinta? “Ikkannak ken ikkannak,” ti sangitda. Adda tallo a banag a saan pulos a mapmapnek, uppat a saan pulos a mangibaga iti “Uston”:
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Lubong dagiti natay, ti aanakan a saan a makaipaay iti anak, ti daga a mawaw iti danum ken ti apuy a saan pulos a mangibaga iti “Uston.” (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Ti mata a mang-uyaw iti ama, ken ti mang-uyaw iti panagtulnog iti ina, sippetento nga iruar dagiti uwak iti tanap dagiti matana, ket kanento isuna dagiti buitre.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Adda tallo a nakaskasdaaw unay para kaniak, uppat a saanko a maawatan:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
ti dalan ti agila iti langit; ti dalan ti uleg iti bato; ti dalan ti bangka iti tengnga ti baybay; ken ti wagas ti lalaki iti balasang.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Daytoy ti wagas ti makikamkammalala—mangan isuna sana punasan ti ngiwatna ken ibagana nga “Awan ti nagbasolak”
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Kadagiti tallo a banag agkintayeg ti daga, ti maikauppat ti saanna a maibturan:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
ti tagabu nga agbalin nga ari; no mabsog iti taraon ti maag;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
no makiassawa ti babai a mabusbusor, ken no sublaten ti babaonen ti saad ti amona a babai.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Uppat a banbanag iti daga ket babassit ngem nasisiribda unay:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
dagiti kuton ket parsua a saan a nabileg, ngem agisagsaganada kadagiti taraonda iti kalgaw;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
dagiti koneho ket saan a napigsa a parsua, ngem ar-aramidenda dagiti pagtaenganda kadagiti batbato.
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
Dagiti dudon ket awan ti arida, ngem nakalinyada amin nga agmartia.
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
Kadagiti alutiit, maiggamam daytoy kadagiti imam, ngem masarakan ida kadagiti palasio dagiti ari.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Adda tallo a nalimbong iti addangda, uppat a nalimbong iti pannagnada:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
ti leon, ti kapigsaan kadagiti amin nga atap nga ayup- saan a tumallikud daytoy iti aniaman;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
maysa a nataer a kawitan; maysa a kalding, ken maysa nga ari nga adda iti abayna dagiti soldadona.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
No nagbalinka a maag, a mangidaydayaw iti bagim, wenno no agpangpanggepka iti dakes- iyaputmo ti imam iti ngiwatmo.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Kas iti panangbatil iti gatas a mangpatpataud iti mantikilya, ken kas iti panagdara ti agong ti maysa a tao no matiritir daytoy, kastoy met laeng ti mapasamak iti unget a mangpataud ti apa.

< Salomos Ordsprog 30 >