Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Pawòl a Agur, fis a Jaké a, pwofèt la: nonm nan pale Ithiel, a Ithiel ak Ucal:
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
“Anverite, mwen pi bèt pase tout moun e mwen pa gen konprann a yon nonm.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Mwen pa t aprann sajès, ni mwen pa gen konesans a Sila Ki Sen an.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Kilès ki te monte nan syèl la e te desann? Kilès ki te ranmase van nan ponyèt li? Kilès ki te vlope dlo nan vètman li? Kilès ki te etabli tout pwent tè yo? Ki non li e ki non fis Li a? Asireman, ou konnen!
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
“Tout pawòl Bondye pase a leprèv; Li se yon boukliye pou sila ki kache nan Li yo.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Pa ogmante sou pawòl Li yo, oswa Li va repwoche ou e ou va fè prèv ke se yon mantè ou ye.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
“De bagay m te mande ou yo; pa refize m yo avan m mouri:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Fè desepsyon ak manti rete lwen mwen. Pa ban m richès ni povrete. Nouri mwen ak manje ki se pòsyon pa m nan,
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
pou m pa vin plen e refize rekonèt Ou pou di: ‘Se kilès ki SENYÈ a?’ oswa, pou m ta manke, vin vòlè e fè yon gwo wont sou non Bondye mwen an.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
“Pa pale mal yon esklav a mèt li, sinon li va modi ou, e ou va twouve koupab.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
Gen yon kalite moun ki modi papa li e refize beni manman l.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
Gen yon kalite ki san tach nan pwòp zye li; sepandan, yo poko lave pou sòti salte a.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
Gen yon kalite—O, jan zye li leve wo, e pòpyè zye li leve ak awogans.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
Gen yon kalite moun ak dan tankou nepe ak machwè tankou kouto, ki prèt pou devore aflije sou fas tè yo, e fè moun malere yo disparèt pami moun.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
“Sansi a gen de fi: ‘Ban mwen’ ak ‘Ban m’. “Gen twa bagay ki pa janm satisfè, menm kat ki refize di: ‘Se kont’:
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Sejou Lanmò a, vant fanm esteril la, latè a ki pa janm jwenn dlo ase, ak dife ki pa janm di: ‘Se kont’. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
“Pou zye moun ki moke yon papa e ki giyonnen yon manman, kòbo nan vale a va vin rache l, e jenn èg yo va manje li.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
“Gen twa bagay ki twò bèl pou mwen, kat ke m pa konprann:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
Vòl a yon èg nan syèl la, pa sèpan an sou wòch, chemen gwo bato a nan mitan lanmè, ak manèv a yon jennonm ak yon fi.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
“Men konsa chemen a fanm adiltè a: Li manje, li siye bouch li e li pale klè: ‘Mwen pa t fè mal’.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
“Anba twa bagay, latè tranble, e anba kat, li pa ka kenbe:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
Anba yon esklav lè li vin wa, ak yon moun fou lè l vin satisfè ak manje,
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
anba yon fanm neglije lè l jwenn mari, ak yon sèvant lè l pran plas mètrès kay la.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
“Kat bagay ki tou piti sou latè, men yo plen sajès:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
Foumi se pa yon pèp ki fò; men yo prepare manje yo nan gran sezon.
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
Chat mawon se pa yon pèp pwisan; men yo fè kay yo nan wòch.
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
Krikèt volan yo pa gen wa; men yo parèt byen alinye.
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
Zandolit ke ou kab kenbe nan men ou; sepandan, li antre nan palè a wa a.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
“Gen twa bagay ki mache parèt bèl, menm kat ki bèl lè yo mache:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
Lyon ki pwisan pami bèt yo, e ki pa fè bak devan okenn bèt;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
Jan kòk mache a, menm ak mal kabrit, o yon wa lè lame parèt avè l.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
“Si ou te fè foli nan leve tèt ou byen wo, oswa si ou te fè konplo pou mal, mete men ou sou bouch ou.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Paske lèt k ap laboure vin fè bè, ak peze nen pote san; se konsa laboure kòlè pwodwi konfli.”
