Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Words of a Gatherer, son of an obedient one, the declaration, an affirmation of the man: — I have wearied myself [for] God, I have wearied myself [for] God, and am consumed.
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
For I am more brutish than any one, And have not the understanding of a man.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Nor have I learned wisdom, Yet the knowledge of Holy Ones I know.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who went up to heaven, and cometh down? Who hath gathered the wind in his fists? Who hath bound waters in a garment? Who established all ends of the earth? What [is] His name? and what His son's name? Surely thou knowest!
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every saying of God [is] tried, A shield He [is] to those trusting in Him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Add not to His words, lest He reason with thee, And thou hast been found false.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two things I have asked from Thee, Withhold not from me before I die.
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Vanity and a lying word put far from me, Poverty or wealth give not to me, Cause me to eat the bread of my portion,
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest I become satiated, and have denied, And have said, 'Who [is] Jehovah?' And lest I be poor, and have stolen, And have laid hold of the name of my God.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Accuse not a servant unto his lord, Lest he disesteem thee, and thou be found guilty.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
A generation [is], that lightly esteemeth their father, And their mother doth not bless.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
A generation — pure in their own eyes, But from their own filth not washed.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
A generation — how high are their eyes, Yea, their eyelids are lifted up.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
A generation — swords [are] their teeth, And knives — their jaw-teeth, To consume the poor from earth, And the needy from [among] men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
To the leech [are] two daughters, 'Give, give, Lo, three things are not satisfied, Four have not said 'Sufficiency;'
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Sheol, and a restrained womb, Earth — it [is] not satisfied [with] water, And fire — it hath not said, 'Sufficiency,' (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
An eye that mocketh at a father, And despiseth to obey a mother, Dig it out do ravens of the valley, And eat it do young eagles.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Three things have been too wonderful for me, Yea, four that I have not known:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The way of the eagle in the heavens, The way of a serpent on a rock, The way of a ship in the heart of the sea, And the way of a man in youth.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
So — the way of an adulterous woman, She hath eaten and hath wiped her mouth, And hath said, 'I have not done iniquity.'
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
For three things hath earth been troubled, And for four — it is not able to bear:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
For a servant when he reigneth, And a fool when he is satisfied with bread,
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
For a hated one when she ruleth, And a maid-servant when she succeedeth her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Four [are] little ones of earth, And they are made wiser than the wise:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants [are] a people not strong, And they prepare in summer their food,
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
Conies [are] a people not strong, And they place in a rock their house,
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
A king there is not to the locust, And it goeth out — each one shouting,
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
A spider with two hands taketh hold, And is in the palaces of a king.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Three there are going well, Yea, four are good in going:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
An old lion — mighty among beasts, That turneth not back from the face of any,
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
A girt one of the loins, or a he-goat, And a king — no rising up with him.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
If thou hast been foolish in lifting up thyself, And if thou hast devised evil — hand to mouth!
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
For the churning of milk bringeth out butter, And the wringing of the nose bringeth out blood, And the forcing of anger bringeth out strife!
