< Salomos Ordsprog 30 >
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
The words of Agur, son of Jakeh, [even] the oracle, —The utterance of the man, for Ithiel, for Ithiel and Ucal.
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
Surely, more brutish, am, I, than any man, nor doth, the understanding of a son of earth, pertain to me;
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Neither have I learned wisdom, nor, the knowledge of the Holy Ones, can I acquire.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who hath ascended the heavens and then descended? Who hath gathered the wind into his two hands? Who hath wrapped up the waters in a mantle? Who hath set up all the ends of the earth? What is his name and what the name of his son, when thou knowest?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every saying of God is refined, A shield, is, he, to them who seek refuge in him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Do not add unto his words, lest he convict thee, and thou be found false.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two things, have I asked of thee, withhold them not from me, ere yet I die:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Vanity and falsehood, remove far from me, Neither poverty nor riches, give me, Feed me with the food appointed me:
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest I be full, and deny, and say—Who is Yahweh? or lest I be impoverished and steal, and do violence to the Name of my God.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Do not slander a servant to his master, lest he revile thee, and thou be found guilty.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
A generation! Its father, it revileth, and, its mother, it doth not bless.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
A generation! Pure in its own eyes, yet, from its filth, hath it not been bathed,
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
A generation! How lofty are its eyes, and its eyelashes uplifted.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
A generation! Swords, are its teeth, and, knives, its incisors, —to devour the humbled out of the earth, and the needy, from among men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
The vampire, hath two daughters, Give! Give! Three, there are will not be satisfied, four, have not said, Enough!
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol )
Hades, and barrenness, —A land not satisfied with water, and fire, that saith not, Enough! (Sheol )
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
The eye that mocketh a father, and despiseth to obey a mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young of the eagle shall eat it.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Three, things there are, too difficult for me, yea, four, which I do not understand:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The way of an eagle in the heavens, the way of a serpent on the rock, —the way of a ship in the heart of the sea, and the way of a man with a maid.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
So, is the way of a woman committing adultery, —she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no iniquity!
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Under three things, a land is stirred, yea, under four, she cannot bear up:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
Under a servant, when he reigneth, and a base man, when he is surfeited with food;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
Under a hateful woman, when she is married, and a handmaid when she driveth out her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Four, things there are, the small of the earth, —yet, they, are wiser than the wise:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants, a people, not strong, —yet prepare they, in summer, their food;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
The conies, a people of, no power, yet set they, among the crags, their house;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
King, is there none, to, the locusts, —yet go forth in swarms, do they all;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
The lizard, with hands, reneweth its hold, —yet, the same, is in the palaces of the king.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Three, things there are which step along well, ye, four, which excel in going:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
The lion, hero among beasts, which turneth aside from the face of no one;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
The greyhound, or the he-goat, —and a king, having a band of soldiers with him.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
If thou hast acted basely by lifting thyself up, —if thou hast plotted evil, [put thy] hand to [thy] mouth!
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Surely, the pressing of milk, bringeth forth curd, and, the pressing of the nose, bringeth forth blood, and, the pressing of wrath, bringeth forth strife.