Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
The words of Agur, the son of Jakeh, even his prophecy; the inspired utterance of the man to Ithiel, even to Ithiel and Ucal.
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
Truly I am more stupid than any man; There is not in me the understanding of a man.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
I have not learned wisdom, Nor have I gained the knowledge of the Most Holy.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who hath gone up into heaven and come down? Who hath gathered the wind in his fists? Who hath bound up the waters in a garment? Who hath established all the ends of the earth? What is his name, and what his son's name, if thou knowest?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every word of God is pure; A shield is he to them that put their trust in him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Add not to his words, Lest he rebuke thee, and thou be found a liar.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two things do I ask of thee; Withhold them not from me, before I die!
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Remove far from me falsehood and lies; Give me neither poverty nor riches; Feed me with the food which is needful for me;
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest I be full, and deny thee, And say, “Who is the LORD?” Or lest I be poor, and steal, And violate the name of my God.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Talk not against a servant to his master, Lest he curse thee, and thou suffer for it.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
There is a class of men that curse their fathers, And do not bless their mothers.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
There is a class who are pure in their own eyes, And yet are not washed from their filthiness.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
There is a class, —O how lofty are their eyes, And how are their eyelids lifted up!
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
There is a class, whose teeth are swords, And their jaw-teeth knives, To devour the poor from off the earth, And the needy from among men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
The vampire hath two daughters; “Give! give!” [[is their cry.]] There are three things which are never satisfied; Yea, four which say not, “Enough!”
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
The underworld, and the barren womb; The earth, which is not satiated with water, And fire, which never saith, “It is enough!” (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
The eye that mocketh at a father, And scorneth to obey a mother, The ravens of the valley shall pick it out, And the young eagles shall eat it.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
These three things are too wonderful for me; Yea, there are four which I understand not:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The track of an eagle in the air, The track of a serpent upon a rock, The track of a ship in the midst of the sea, And the track of a man with a maid.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Such is the way of an adulterous woman; She eateth, and wipeth her mouth, And saith, “I have done nothing wrong.”
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Under three things is the earth disquieted; Yea, under four it cannot bear up:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
Under a servant when he becometh a king, And a fool when he is filled with bread;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
Under an odious woman when she becometh a wife, And a handmaid when she becometh heir to her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
There are four things which are small upon the earth, Yet are they wise, instructed in wisdom.
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants are a people not strong, Yet they prepare in the summer their food.
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
The conies are a feeble people, Yet do they make their houses in the rocks.
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
The locusts have no king, Yet do they all go forth in bands.
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
The lizard seizeth with its hands, And is in king's palaces.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
These three have a graceful step; Yea, four are graceful in their walk:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
The lion, the hero among beasts, Which turneth not back for any;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
The loin-girded war-horse, the he-goat, And a king who cannot be withstood.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
If thou hast been foolish in lifting thyself up, And hast meditated evil, Put thy hand on thy mouth!
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
For, as the pressing of milk bringeth forth cheese, And as the pressing of the nose bringeth forth blood, So the pressing of anger bringeth forth strife.
