Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
The words of Agur the son of Yakeh, even the prophecy: the man said unto Ithiel, even unto Ithiel and Ukkal,
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
“Surely I am more brutish than any man, and have not the understanding of a common man.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Nor have I learned wisdom, so that I should have knowledge of the Holy One.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who was it that ascended into heaven, and came down again? who gathered the wind in his fists? who bound the waters in a garment? who set up all the ends of the earth? what is his name, and what is his son's name, if thou knowest it?”
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every saying of God is purified: he is a shield unto those that put their trust in him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Do not add aught unto his words: lest he reprove thee, and thou be found a liar.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two things do I request of thee: deny them not to me before I die.
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Vanity and lying words do thou remove far from me: neither poverty nor riches give thou unto me; let me eat the bread appointed unto me:
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest I become over-full, and deny thee, and say, Who is the Lord? or lest I become poor, and steal, and trespass against the name of my God.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Do not calumniate a servant unto his master: lest he curse thee, and thou incur guilt.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
There is a generation that curseth its father, and doth not bless its mother.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
There is a generation that is pure in its own eyes, and yet is not washed [clean] of its filthiness.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
There is a generation—O how lofty are its eyes! and its eyelids are so lifted up.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
There is a generation, whose teeth are as swords, and whose string teeth are as knives, to devour the poor from off the earth, and the needy from among men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
Insatiability hath two daughters, [crying, ] Give, give. There are three things that are never satisfied, yea, four things which never say, Enough:
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
The nether world; and a barren womb; the earth which is not satisfied with water; and the fire which never saith, Enough. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
The eye that mocketh at his father, and despiseth to obey his mother, this shall the ravens of the valley pick out; and the young eagles shall eat it.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Three things there are which are too wonderful for me; and four, which I know not:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The way of the eagle in the air; the way of a serpent upon a rock; the way of a ship in the heart of the sea; and the way of a man with a young woman.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Such is the way of an adulterous woman: she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no wrong.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Under three things the earth trembleth, and under four which she cannot bear:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
Under a servant when he becometh king, and a worthless fool when he hath eaten enough bread;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
Under an odious woman when she is married, and a bond-woman when she dispossesseth her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
There are four which are the little ones of the earth, and they are nevertheless exceedingly wise:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants are a people not strong, therefore do they prepare in the summer their food;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
The conies are but a feeble people, therefore do they place on the rocks their houses;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
The locusts have no king, and yet they go forth in troops altogether;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
The spider thou canst catch with [thy] hands, and yet she is in the palaces of a king.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Three there are that have a stately step, and four, that are stately in going:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
The lion, the mightiest among beasts, who turneth not round from before any one;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
The light-legged greyhound, and the he-goat; and a king, against whom there is no rising up.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
If thou hast become degraded by lifting up thyself, or if thou hast devised evil, put thy hand to thy mouth:
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
For the pressure of milk bringeth forth butter, and the pressure of the nose bringeth forth blood: so the pressure of wrath bringeth forth strife.
