Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
The words of Agur the son of Jakeh, [even] the prophecy: the man spake unto Ithiel, even unto Ithiel and Ucal,
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
Surely I [am] more brutish than [any] man, and have not the understanding of a man.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
I neither learned wisdom, nor have the knowledge of the holy.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who hath ascended up into heaven, or descended? who hath gathered the wind in his fists? who hath bound the waters in a garment? who hath established all the ends of the earth? what [is] his name, and what [is] his son’s name, if thou canst tell?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every word of God [is] pure: he [is] a shield unto them that put their trust in him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Add thou not unto his words, lest he reprove thee, and thou be found a liar.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two [things] have I required of thee; deny me [them] not before I die:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Remove far from me vanity and lies: give me neither poverty nor riches; feed me with food convenient for me:
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest I be full, and deny [thee], and say, Who [is] the LORD? or lest I be poor, and steal, and take the name of my God [in vain].
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Accuse not a servant unto his master, lest he curse thee, and thou be found guilty.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
[There is] a generation [that] curseth their father, and doth not bless their mother.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
[There is] a generation [that are] pure in their own eyes, and [yet] is not washed from their filthiness.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
[There is] a generation, O how lofty are their eyes! and their eyelids are lifted up.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
[There is] a generation, whose teeth [are as] swords, and their jaw teeth [as] knives, to devour the poor from off the earth, and the needy from [among] men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
The horseleach hath two daughters, [crying], Give, give. There are three [things that] are never satisfied, [yea], four [things] say not, [It is] enough:
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
The grave; and the barren womb; the earth [that] is not filled with water; and the fire [that] saith not, [It is] enough. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
The eye [that] mocketh at [his] father, and despiseth to obey [his] mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young eagles shall eat it.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
There be three [things which] are too wonderful for me, yea, four which I know not:
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The way of an eagle in the air; the way of a serpent upon a rock; the way of a ship in the midst of the sea; and the way of a man with a maid.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Such [is] the way of an adulterous woman; she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no wickedness.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
For three [things] the earth is disquieted, and for four [which] it cannot bear:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
For a servant when he reigneth; and a fool when he is filled with meat;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
For an odious [woman] when she is married; and an handmaid that is heir to her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
There be four [things which are] little upon the earth, but they [are] exceeding wise:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants [are] a people not strong, yet they prepare their meat in the summer;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
The conies [are but] a feeble folk, yet make they their houses in the rocks;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
The locusts have no king, yet go they forth all of them by bands;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
The spider taketh hold with her hands, and is in kings’ palaces.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
There be three [things] which go well, yea, four are comely in going:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
A lion [which is] strongest among beasts, and turneth not away for any;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
A greyhound; an he goat also; and a king, against whom [there is] no rising up.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
If thou hast done foolishly in lifting up thyself, or if thou hast thought evil, [lay] thine hand upon thy mouth.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Surely the churning of milk bringeth forth butter, and the wringing of the nose bringeth forth blood: so the forcing of wrath bringeth forth strife.
