< Salomos Ordsprog 30 >

1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
The words of Gatherer the son of Vomiter. The vision which the man spoke with whom God is, and who being strengthened by God, abiding with him, said:
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
I am the most foolish of men, and the wisdom of men is not with me.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
I have not learned wisdom, and have not known the science of saints.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Who hath ascended up into heaven, and descended? who hath held the wind in his hands? who hath bound up the waters together as in a garment? who hath raised up all the borders of the earth? what is his name, and what is the name of his son, if thou knowest?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Every word of God is fire tried: he is a buckler to them that hope in him.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Add not any thing to his words, lest thou be reproved, and found a liar:
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Two things I have asked of thee, deny them not to me before I die.
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Remove far from me vanity, and lying words. Give me neither beggary, nor riches: give me only the necessaries of life:
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Lest perhaps being filled, I should be tempted to deny, and say: Who is the Lord? or being compelled by poverty, I should steal, and forswear the name of my God.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Accuse not a servant to his master, lest he curse thee, and thou fall.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
There is a generation that curseth their father, and doth not bless their mother.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
A generation that are pure in their own eyes, and yet are not washed from their filthiness.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
A generation, whose eyes are lofty, and their eyelids lifted up on high.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
A generation, that for teeth hath swords, and grindeth with their jaw teeth, to devour the needy from off the earth, and the poor from among men.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
The horseleech hath two daughters that say: Bring, bring. There are three things that never are satisfied, and the fourth never saith: It is enough.
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
Hell, and the mouth of the womb, and the earth which is not satisfied with water: and the fire never saith: It is enough. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
The eye that mocketh at his father, and that despiseth the labour of his mother in bearing him, let the ravens of the brooks pick it out, and the young eagles eat it.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Three things are hard to me, and the fourth I am utterly ignorant of.
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
The way of an eagle in the air, the way of a serpent upon a rock, the way of a ship in the midst of the sea, and the way of a man in youth.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Such is also the way of an adulterous woman, who eateth, and wipeth her mouth, and saith: I have done no evil.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
By three things the earth is disturbed, and the fourth it cannot bear:
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
By a slave when he reigneth: by a fool when he is filled with meat:
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
By an odious woman when she is married: and by a bondwoman when she is heir to her mistress.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
There are four very little things of the earth, and they are wiser than the wise:
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
The ants, a feeble people, which provide themselves food in the harvest:
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
The rabbit, a weak people, which maketh its bed in the rock:
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
The locust hath no king, yet they all go out by their bands.
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
The stellio supporteth itself on hands, and dwelleth in kings’ houses.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
There are three things, which go well, and the fourth that walketh happily:
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
A lion, the strongest of beasts, who hath no fear of any thing he meeteth:
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
A cock girded about the loins: and a ram: and a king, whom none can resist.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
There is that hath appeared a fool after he was lifted up on high: for if he had understood, he would have laid his hand upon his mouth.
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
And he that strongly squeezeth the papa to bring out milk, straineth out butter: and he that violently bloweth his nose, bringeth out blood: and he that provoketh wrath bringeth forth strife.

< Salomos Ordsprog 30 >