Salomos Ordsprog 30
1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Jakeh capa Agur mah thuih ih, palunghahaih loknawk loe hae tiah oh; kami maeto mah, Ithiel, Ithiel hoi Ukal khaeah, taphong pae;
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
kai loe minawk boih pongah poek ka ham kue, kami poekhaih to ka tawn ai.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Palunghahaih to kam tuk ai moe, ciimhaih kawng doeh ka panoek ai.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Mi maw van ah daw tahang moe, long ah anghum tathuk? Azom pui ah takhi naeh kami loe mi maw? Mi maw kahni pongah tui tapawk vai? Long boenghaih ahmuennawk boih caksakkung loe mi maw? To tiah sahkung ih ahmin hoi a caa ih ahmin loe mi maw? Na thui thai tih maw?
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Sithaw ih lok loe ciim boih; anih loe angmah khae amha kaminawk boih hanah abuephaih ah oh.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Angraeng ih lok to patomh hmah, to tih ai nahaeloe anih mah na zoeh ueloe, na thuih ih amsawnlok to amtueng moeng tih.
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
Aw Angraeng, ka dueh ai naah nang sak pae hanah, hnik ih hmuen hnetto oh;
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
amsoem ai lok hoi amsawn lok hae kai khae hoiah na takhoe pae ving ah; amtanghaih hoi angraenghaih doeh na paek hmah; ni thokkruek caak khawt caaknaek to na paek ah:
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
to tih ai ah pop hmoek ah ka tawnh nahaeloe, nang kang pahnet ving ueloe, Angraeng loe mi aa? tiah ka thui moeng tih; kam tang hmoek nahaeloe, ka paqu moeng ueloe, ka Sithaw ih ahmin to ka saesak moeng tih.
10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Angmah ih angraeng khaeah tamna sethaih kawng to thui hmah, kasae na thuih nahaeloe nang to na pasoih ueloe, na nuiah zaehaih om moeng tih.
11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
Ampa to kasae thui kami, amno tahamhoihaih paek ai kami to oh.
12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
Angmacae amhnonghaih to pasae ai ah, angmah mik ah kai loe ciim, tiah poekhaih tawn kami to oh.
13 en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
Amoekhaih hoiah mikpadai kami, patoekhaih hoi minawk khen kami to oh.
14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
Haa loe sumsen baktiah oh moe, long ah kaom kamtang hoi mithoenawk to paaeh hanah, toektaboe ahuh haita baktih kaom kami doeh oh.
15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
Taqawt loe canu hnetto tawnh; nihnik loe na paek ah, na paek ah, tiah hangh hoi. Amhah thai ai hmuen thumto oh, ue, khawt boeh, tiah thui vai ai hmuen palitonawk loe,
16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol h7585)
taprong, caa kak nongpata ih zok, tui amhah thai ai long karoem; zetto mah tiah thui vai ai hmai. (Sheol h7585)
17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Ampa pahnui thuih moe, amno patoek kami loe, azawn ih pangaahnawk mah anih ih mik to taprok pae ueloe, tahmunawk mah a ngan to caa o tih.
18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
Ka dawnrai ih hmuen thumto khue ai ah, ka panoek thai ai ih hmuen palitonawk loe,
19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
van ih tahmu azawkhaih loklam, cathaeng nui ih pahui caehhaih loklam, tuipui thung ih palongpui caehhaih loklam, thendoeng mah tangla paqaihaih loklam hae ni.
20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
Sava nuiah oep om ai nongpata caehhaih loklam doeh to tiah oh; to nongpata loe buh to caak moe, pakha a huk pacoengah, kai loe hmuen sakpazaehaih ka tawn ai, tiah thuih.
21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
Long tasoehsak hmuen thumto khue ai ah, pauep thai ai ih hmuen palitonawk loe,
22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
siangpahrang ah kangcoeng tamna, caaknaek tawn mangh kamthu;
23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
amram aak nongpata sava sakhaih hoi tamna nongpata mah angraeng ih qawktoephaih hae ni.
24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
Long nuiah tetta ah ni oh, toe paroeai palungha hmuen palitonawk loe,
25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
thacak ai, toe nipui tueah caaknaek patung thaih, cahmatnawk;
26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
thacak ai, toe lungsong thungah tabu sah savehnawk;
27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
siangpahrang tawn ai, toe nawnto hmabangah kacaeh pakhunawk;
28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
angmah ih ban hoiah angdoet, toe siangpahrang im ah ohhaih ahmuen katawn caneknawk cae hae ni.
29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
Kahoih ah kacaeh thaih hmuen thumto khue ai, ue, kahoih ah kacaeh thaih hmuen palitonawk loe,
30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
kasan moinawk thungah thacak koek, kawbaktih hmuen om cadoeh hnuk angnawk taak ai kaipui;
31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
misatukhaih hrang, maeh tae hoi misa tawn ai siangpahrang cae hae ni.
32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
Kamthu ah nang coeng moe, nangmah hoi nangmah nam koeh naah maw, to tih ai boeh loe kahoih ai hmuen na poek naah maw, na pakha to tamuep khoep ah!
33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
Maitaw tahnutui loe ahaeh khing nahaeloe, amkhawk tih, hnah doeh na hnoih khing nahaeloe, athii long tih; to baktih toengah palungphui hanah pahrue khing nahaeloe, angzoehhaih to om tih.
