Salomos Ordsprog 3
1 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!
Nwa m echezọla ihe niile m ziri gị. Ma debe iwu m nʼobi gị.
2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.
Nʼihi na ha ga-eme ka ndụ gị dị ogologo ruo ọtụtụ afọ, wetakwara gị udo na ọganihu.
3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Ekwela ka ịhụnanya na ikwesi ntụkwasị obi hapụ gị, kekwasị ha nʼolu gị, deekwa ha nʼelu mbadamba nkume, bụ obi gị.
4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.
Mgbe ahụ, ị ga-enwe ihuọma na ezi aha nʼanya Chineke na nʼihu mmadụ.
5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Tụkwasị Onyenwe anyị obi gị niile, adaberekwala na nghọta gị.
6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Nʼihe ọbụla ị na-eme, ka Chineke bute ụzọ, ọ ga-eduzi gị, meekwa ka okporoụzọ gị niile gazie.
7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!
A bụla onye maara ihe nʼanya nke onwe gị. Tụọ Onyenwe anyị egwu, kpọọkwa ihe ọjọọ asị.
8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
Nke a ga-eme ka i nwee ahụ ike gbaakwa ọkpụkpụ gị ume.
9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
Sọpụrụ Onyenwe anyị site nʼinye ya mkpụrụ mbụ nke akụnụba gị, na mkpụrụ mbụ nke ihe ubi gị.
10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.
Mgbe ahụ ka ọ ga-eme ka ọba gị niile jubigakwa oke, ebe ịnara mmanya gị ga-ejupụta na mmanya ọhụrụ.
11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!
Nwa m nwoke ajụla ịdọ aka na ntị nke Onyenwe anyị, ike agwụla gị ịnagide ịba mba ya.
12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.
Nʼihi na ọ bụ ndị Onyenwe anyị hụrụ nʼanya ka ọ na-abara mba, dịka nna si abara nwa ya nke ihe ya na-atọ ya ụtọ mba.
13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;
Onye a gọziri agọzi ka mmadụ ahụ bụ onye chọtara amamihe, onye nwetara nghọta.
14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.
Nʼihi na amamihe dị mma karịa ọlaọcha, ọ bakwara uru karịa ọlaedo.
15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
Ọ dị oke ọnụahịa karịa ọla rubi, ọ dịghị ihe na-amasị gị e ji atụnyere ya.
16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.
Ndụ ogologo dị nʼaka nri ya; nʼaka ekpe ya ka akụnụba na nsọpụrụ dịkwa.
17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.
Ụzọ ya bụ ụzọ dị mma bụrụkwa ụzọ udo.
18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
Amamihe bụ osisi nke ndụ nye ndị na-ejide ya aka, e, onye ahụ nke na-ejidesi ya aka ike ka ihe na-agara nke ọma.
19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.
Ọ bụ site nʼamamihe ka Onyenwe anyị ji tọọ ntọala ụwa; ọ bụkwa nghọta ya mere ka eluigwe dịrị ebe ọ dị.
20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.
Esitere nʼihe ọmụma ya kewaa ogbu mmiri niile, igwe ojii na-atụdakwa igirigi.
21 Min sønn! La dem ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!
Nwa m nwoke, ekwela ka ihe abụọ ndị a site nʼihu gị wezuga onwe ha: amamihe na nghọta nke ime ihe dị mma nʼizuzu zuruoke,
22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.
nʼihi na ha na-enye gị ndụ ọhụrụ, ha bụkwaara gị ihe ịchọ mma amara nʼolu gị.
23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.
Ha na-eme ka ị na-aga ije nʼụzọ gị na-enweghị ihe egwu maọbụ ihe mkpọbi ụkwụ.
24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.
Mgbe ị ga-edina ala, ị gaghị atụ egwu, ị ga-edina ala ụra gị ga-adị ụtọ.
25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!
Ị gaghị atụ egwu ihe mbibi mberede ọbụla maọbụ tụọ egwu ịla nʼiyi nke na-abịakwasị ndị ajọ omume.
26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.
Nʼihi na Onyenwe anyị bụ ebe ndabere gị, ọ ga-echebekwa gị.
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!
Ejigidele ihe ọma ị pụrụ imere onye ọzọ mgbe ọ dị gị nʼaka ime ya.
28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!
A sịkwala onye agbataobi gị laa, bịaghachi azụ echi mgbe i nwere ike ime ya taa.
29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!
Agbala izu ọjọọ megide onye agbataobi gị, nʼihi na o nwere ntụkwasị obi nʼebe ị nọ.
30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!
Ebola mmadụ ebubo na-enweghị isi, mgbe onye ahụ na-emeghị gị ihe ọjọọ ọbụla.
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!
Ekwosola onye na-eme ihe ike ekworo maọbụ họrọ ụzọ ya ọbụla.
32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.
Nʼihi na ndị dị otu a bụ ihe arụ nʼanya Onyenwe anyị, ma ọ na-emeso ndị na-eme ihe ziri ezi mmeso ọma.
33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
Ọbụbụ ọnụ Onyenwe anyị dị nʼụlọ ndị na-eme ajọ omume, ma ọ na-agọzi ụlọ ndị ezi omume.
34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.
Ndị mpako na-akwa emo ka ya onwe ya na-akwakwa emo, ma ndị dị umeala nʼobi ka ọ na-enye amara.
35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.
Ndị maara ihe na-enweta nsọpụrụ, ma ndị nzuzu na-enweta ihere.
