< Salomos Ordsprog 3 >
1 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!
Mi sone, foryete thou not my lawe; and thyn herte kepe my comaundementis.
2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.
For tho schulen sette to thee the lengthe of daies, and the yeeris of lijf, and pees.
3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
Merci and treuthe forsake thee not; bynde thou tho to thi throte, and write in the tablis of thin herte.
4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.
And thou schalt fynde grace, and good teching bifore God and men.
5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Haue thou trist in the Lord, of al thin herte; and triste thou not to thi prudence.
6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
In alle thi weies thenke thou on hym, and he schal dresse thi goyngis.
7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!
Be thou not wijs anentis thi silf; drede thou God, and go awei fro yuel.
8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
For whi helthe schal be in thi nawle, and moisting of thi boonys.
9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
Onoure thou the Lord of thi catel, and of the beste of alle thi fruytis yyue thou to pore men;
10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.
and thi bernes schulen be fillid with abundaunce, and pressours schulen flowe with wiyn.
11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!
My sone, caste thou not awei the teching of the Lord; and faile thou not, whanne thou art chastisid of him.
12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.
For the Lord chastisith hym, whom he loueth; and as a fadir in the sone he plesith hym.
13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;
Blessid is the man that fyndith wisdom, and which flowith with prudence.
14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.
The geting therof is betere than the marchaundie of gold and of siluer; the fruytis therof ben the firste and clenneste.
15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
It is preciousere than alle richessis; and alle thingis that ben desirid, moun not be comparisound to this.
16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.
Lengthe of daies is in the riythalf therof, and richessis and glorie ben in the lifthalf therof.
17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.
The weies therof ben feire weies, and alle the pathis therof ben pesible.
18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
It is a tre of lijf to hem that taken it; and he that holdith it, is blessid.
19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.
The Lord foundide the erthe bi wisdom; he stablischide heuenes bi prudence.
20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.
The depthis of watris braken out bi his wisdom; and cloudis wexen togidere bi dewe.
21 Min sønn! La dem ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!
My sone, these thingis flete not awey fro thin iyen; kepe thou my lawe, and my counsel;
22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.
and lijf schal be to thi soule, and grace `schal be to thi chekis.
23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.
Thanne thou schalt go tristili in thi weie; and thi foot schal not snapere.
24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.
If thou schalt slepe, thou schalt not drede; thou schalt reste, and thi sleep schal be soft.
25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!
Drede thou not bi sudeyne feer, and the powers of wickid men fallynge in on thee.
26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.
For the Lord schal be at thi side; and he schal kepe thi foot, that thou be not takun.
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!
Nil thou forbede to do wel him that mai; if thou maist, and do thou wel.
28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!
Seie thou not to thi frend, Go, and turne thou ayen, and to morewe Y schal yyue to thee; whanne thou maist yyue anoon.
29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!
Ymagyne thou not yuel to thi freend, whanne he hath trist in thee.
30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!
Stryue thou not ayens a man with out cause, whanne he doith noon yuel to thee.
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!
Sue thou not an vniust man, sue thou not hise weies.
32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.
For ech disseyuer is abhomynacioun of the Lord; and his speking is with simple men.
33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
Nedinesse is sent of the Lord in the hous of a wickid man; but the dwelling places of iust men schulen be blessid.
34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.
He schal scorne scorneris; and he schal yyue grace to mylde men.
35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.
Wise men schulen haue glorie; enhaunsing of foolis is schenschipe.