< Salomos Ordsprog 29 >

1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
O homem que muitas vezes reprehendido endurece a cerviz de repente será quebrantado sem que haja cura.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
Quando os justos se engrandecem, o povo se alegra, mas quando o impio domina o povo suspira.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
O homem que ama a sabedoria alegra a seu pae, mas o companheiro de prostitutas desperdiça a fazenda.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
O rei com juizo sustem a terra, mas o amigo de peitas a transtorna.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
O homem que lisongeia a seu proximo, arma uma rede aos seus passos.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Na transgressão do homem mau ha laço, mas o justo jubila e se alegra.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Informa-se o justo da causa dos pobres, mas o impio não comprehende o conhecimento.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Os homens escarnecedores abrazam a cidade, mas os sabios desviam a ira.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
O homem sabio que pleiteia com o tolo, quer se turbe quer se ria, não terá descanço.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Os homens sanguinolentos aborrecem ao sincero, mas os rectos procuram o seu bem.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Todo o seu espirito profere o tolo, mas o sabio o encobre e reprime.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
O governador que dá attenção ás palavras mentirosas, achará que todos os seus servos são impios.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
O pobre e o usurario se encontram, e o Senhor allumia os olhos d'ambos.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
O rei, que julga os pobres conforme a verdade, firmará o seu throno para sempre.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
A vara e a reprehensão dão sabedoria, mas o rapaz entregue a si mesmo envergonha a sua mãe.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
Quando os impios se multiplicam, multiplicam-se as transgressões, mas os justos verão a sua quéda.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Castiga a teu filho, e te fará descançar; e dará delicias á tua alma.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Não havendo prophecia, o povo fica dissoluto; porém o que guarda a lei esse é bemaventurado:
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
O servo se não emendará com palavras, porque, ainda que te entenda, todavia não responderá.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Tens visto um homem arremessado nas suas palavras? maior esperança ha d'um tolo do que d'elle.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
Quando alguem cria delicadamente o seu servo desde a mocidade, por derradeiro quererá ser seu filho.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
O homem iracundo levanta contendas; e o furioso multiplica as transgressões.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
A soberba do homem o abaterá, mas o humilde d'espirito reterá a gloria.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
O que tem parte com o ladrão aborrece a sua propria alma: ouve maldições, e não o denuncia.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
O temor do homem armará laços, mas o que confia no Senhor será posto em alto retiro.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Muitos buscam a face do principe, mas o juizo de cada um vem do Senhor.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Abominação é para os justos o homem iniquo, mas abominação é para o impio o de rectos caminhos.

< Salomos Ordsprog 29 >