Salomos Ordsprog 29
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
Viro, qui corripientem dura cervice contemnit, repentinus ei superveniet interitus: et eum sanitas non sequetur.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
In multiplicatione iustorum lætabitur vulgus: cum impii sumpserint principatum, gemet populus.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
Vir, qui amat sapientiam, lætificat patrem suum: qui autem nutrit scorta, perdet substantiam.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
Rex iustus erigit terram, vir avarus destruet eam.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
Homo, qui blandis, fictisque sermonibus loquitur amico suo, rete expandit gressibus eius.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Peccantem virum iniquum involvet laqueus: et iustus laudabit atque gaudebit.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Novit iustus causam pauperum: impius ignorat scientiam.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Homines pestilentes dissipant civitatem: sapientes vero avertunt furorem.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
Vir sapiens, si cum stulto contenderit, sive irascatur, sive rideat, non inveniet requiem.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Viri sanguinum oderunt simplicem: iusti autem quærunt animam eius.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Totum spiritum suum profert stultus: sapiens differt, et reservat in posterum.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Princeps, qui libenter audit verba mendacii, omnes ministros habet impios.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
Pauper, et creditor obviaverunt sibi: utriusque illuminator est Dominus.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
Rex, qui iudicat in veritate pauperes, thronus eius in æternum firmabitur.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
Virga atque correptio tribuit sapientiam: puer autem, qui dimittitur voluntati suæ, confundit matrem suam.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
In multiplicatione impiorum multiplicabuntur scelera: et iusti ruinas eorum videbunt.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Erudi filium tuum, et refrigerabit te, et dabit delicias animæ tuæ.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Cum prophetia defecerit, dissipabitur populus: qui vero custodit legem, beatus est.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
Servus verbis non potest erudiri: quia quod dicis intelligit, et respondere contemnit.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Vidisti hominem velocem ad loquendum? stultitia magis speranda est, quam illius correptio.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
Qui delicate a pueritia nutrit servum suum, postea sentiet eum contumacem.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
Vir iracundus provocat rixas: et qui ad indignandum facilis est, erit ad peccandum proclivior.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
Superbum sequitur humilitas: et humilem spiritu suscipiet gloria.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Qui cum fure participat, odit animam suam: adiurantem audit, et non indicat.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
Qui timet hominem, cito corruet: qui sperat in Domino, sublevabitur.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Multi requirunt faciem principis: et iudicium a Domino egreditur singulorum.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Abominantur iusti virum impium: et abominantur impii eos, qui in recta sunt via. Verbum custodiens filius, extra perditionem erit.
