< Salomos Ordsprog 29 >
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
tao a namin-adu a natubngar ngem pasikkilenna ti tengngedna, madadael a dagus ket saanto nga umimbag.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
Inton umadu dagiti agar-aramid iti umno, agrag-o dagiti tattao, ngem no ti nadangkes a tao ti mangiturturay, agsennaay dagiti tattao.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
Siasinoman a mangayat iti kinasirib ket pagrag-oena ti amana, ngem ti makikadkadua kadagiti balangkantis ket daddaelenna ti kinabaknangna.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
Patakderen ti ari ti daga babaen iti hustisia, ngem dadaelen daytoy ti tao a dumawdawat iti pasuksok.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
Ti tao a mangpatpatiray-ok iti kaarrubana ket agiwaywayat iti iket para iti sakana.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Matiliw iti palab-og ti siasinoman a dakes a tao babaen iti bukodna a basol, ngem agkanta ken agrag-o ti tao nga agar-aramid iti umno.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Irupir ti agar-aramid iti nasayaat dagiti napanglaw; saan a maawatan ti nadangkes ti kasta a pannakaammo.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Puoran dagiti maag ti siudad, ngem ikkaten dagiti nasirib ti gura.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
No makisinuppiat ti masirib kadagiti maag a tao, agpungtot ken agkatawa isuna, ken awanto ti inana.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Kagura dagiti mawaw ti dara ti awan basolna ket sapulenda ti biag dagiti nalinteg.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Ipakita ti tao a maag ti amin nga ungetna, ngem ti masirib a tao ket igawidna ti ungetna ken pakalmaenna ti bagina.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
No dengdenggen ti mangiturturay ti kinaulbod, agbalinto a nadangkes dagiti amin nga opisyalesna.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
Agpada ti napanglaw ken ti mangidaddadanes a tao, ta agpada nga innikan ni Yahweh iti lawag dagiti matada.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
No ukomen ti ari dagiti napanglaw babaen iti kinapudno, mapasingkedanto iti agnanayon ti tronona.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
Mangted iti sirib ti baot ken panangbabalaw, ngem ti ubing a saan a madisdisiplinaan ket ibabainna ti inana.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
Inton dagiti nadangkes a tao ti agturay, umadu ti basol, ngem makita dagiti agar-aramid iti umno ti pannakaabak dagiti nadangkes a tattao.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Disiplinaam ti anakmo ket paginanaennakanto, mangiyegto isuna iti ragsak iti biagmo.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
No awan ti naipadto a sirmata saan a matengngel dagiti tattao, ngem nagasat ti tao a mangsalsalimetmet iti linteg.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
Saanto a mabagbagaan iti maysa a tagabu, ta uray no maawatanna, awanto ti sungbatna.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Kitaen ti tao a darasudos iti saona? Ad-addu ti namnamma para ti maag ngem isuna.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
Ti mangpanuynoy iti tagabuna sipud pay iti kinaagtutubona, addanto ti parrikut iti kamaudiananna.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
Ti naunget a tao ket mangpataud iti ringgor ken makaaramid iti adu a basol ti amo a naunget.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
Ti kinatangsit ti maysa a tao ket isu ti mangipababa kenkuana, ngem ti addaan iti napakumbaba nga espiritu ket mapadayawanto.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Ti tao a makibingay kadagiti agtatakaw ket kagurgurana ti bukodna a biag; mangmangegna ti lunod ket agulimek.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
Ti buteng ti tao ket isu’t pakaisiloanna, ngem maisalakan ti agtaltalek kenni Yahweh.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Adu ti mangsapul iti rupa ti mangituray, ngem agtaud kenni Yahweh ti hustisia para kenkuana.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Ti tao a saan a nalinteg ket pakarurudan dagiti agar-aramid iti umno, ngem ti nalinteg ti dalanna ket makarimon kadagiti nadangkes a tattao.