Salomos Ordsprog 29
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
Yon nonm ki fè tèt di apre anpil repwòch va vin kraze sibitman san remèd.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
Lè moun dwat yo vin ogmante, pèp la rejwi; men lè yon moun mechan gouvène, pèp la jemi.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
Yon nonm ki renmen sajès fè papa l kontan; men sila ki pase tan l ak pwostitiye yo gate byen li.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
Avèk jistis, wa a fè tout peyi a vin estab; men yon nonm ki aksepte kòb anba tab boulvèse li.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
Yon nonm ki flate vwazen li ap ouvri filè pou pla pye li.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Pa transgresyon yon nonm mechan vin pran nan pyèj nèt; men moun dwat la va chante e rejwi.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Moun ladwati a gen kè pou dwa malere; men mechan an pa menm konprann afè sa a.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Mokè yo, fè gwo vil la pran dife; men moun saj yo kalme kòlè.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
Lè yon nonm saj gen yon kont ak yon moun san konprann, moun san konprann nan anraje oswa ri, e nanpwen repo.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Moun k ap vèse san rayi inosan an; men moun dwat yo pwoteje lavi li.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Moun san konprann toujou fache; men yon nonm saj kenbe tèt li anba kontwòl.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Si gouvènè a prete atansyon a manti, tout minis li yo va vin mechan.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
Malere a ak opresè a gen yon bagay ki sanble; se SENYÈ a ki mete limyè nan zye tou de.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
Si yon wa jije pòv yo ak verite, twòn li va etabli jis pou tout tan.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
Baton ak repwòch bay sajès; men timoun ki fè sa li pito a mennen wont sou manman l.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
Lè mechan yo vin plis, transgresyon yo ogmante; men moun dwat yo va wè tonbe yo.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Korije fis ou e li va ba ou rekonfò; anplis, li va bay nanm ou gwo plezi.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Kote nanpwen vizyon, pèp la san fren; men byen kontan se sila ki kenbe lalwa a.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
Pawòl sèl p ap ka enstwi yon esklav; paske malgre li konprann, li p ap reponn.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Èske ou wè yon nonm ki pale vit san reflechi? Gen plis espwa pou moun fou a pase li menm.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
Sila ki byen swaye esklav li depi li piti a, nan lafen, twouve yon fis.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
Yon nonm an kòlè pwovoke konfli e yon nonm ki plen fachèz fè anpil tò.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
Ògèy a yon nonm va mennen li ba; men yon lespri enb va jwenn respè.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Sila ki fè konplo ak yon volè rayi pwòp lavi li; li pran sèman an men li pa pale anyen.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
Lakrent a lòm mennen yon pèlen; men sila ki mete konfyans li nan SENYÈ a va leve wo.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Gen anpil moun k ap chache favè a sila ki gouvène a; men lajistis pou lòm va sòti nan SENYÈ a.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Tankou yon nonm enjis abominab a moun dwat, yon nonm ladwati abominab a mechan yo.
