< Salomos Ordsprog 29 >
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
L'homme qui étant repris roidit son cou, sera subitement brisé, sans qu'il y ait de guérison.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
Quand les justes sont avancés, le peuple se réjouit; mais quand le méchant domine, le peuple gémit.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
L'homme qui aime la sagesse, réjouit son père; mais celui qui entretient les femmes débauchées, dissipe ses richesses.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
Le Roi maintient le pays par le jugement; mais l'homme qui est adonné aux présents, le ruinera.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
L'homme qui flatte son prochain, étend le filet devant ses pas.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Le mal qui est au forfait de l'homme, lui est comme un piège; mais le juste chantera, et se réjouira.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Le juste prend connaissance de la cause des pauvres; [mais] le méchant n'en prend point connaissance.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Les hommes moqueurs troublent la ville; mais les sages apaisent la colère.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
L'homme sage contestant avec l'homme fou, soit qu'il s'émeuve, soit qu'il rie, n'aura point de repos.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Les hommes sanguinaires ont en haine l'homme intègre, mais les hommes droits tiennent chère sa vie.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Le fou pousse au-dehors toute sa passion, mais le sage la réprime, et [la renvoie] en arrière.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Tous les serviteurs d'un Prince qui prête l'oreille à la parole de mensonge, sont méchants.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
Le pauvre et l'homme usurier s'entre-rencontrent, et l'Eternel illumine les yeux de tous deux.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
Le trône du Roi qui fait justice selon la vérité aux pauvres, sera établi à perpétuité.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
La verge et la répréhension donnent la sagesse; mais l'enfant abandonné à lui-même fait honte à sa mère.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
Quand les méchants sont avancés, les forfaits se multiplient; mais les justes verront leur ruine.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Corrige ton enfant, et il te mettra en repos, et il donnera du plaisir à ton âme.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Lorsqu'il n'y a point de vision, le peuple est abandonné; mais bienheureux est celui qui garde la Loi.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
Le serviteur ne se corrige point par des paroles; car il entendra, et ne répondra point.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
As-tu vu un homme précipité en ses paroles? il y a plus d'espérance d'un fou que de lui.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
Le serviteur sera enfin fils de celui qui l'élève délicatement dès sa jeunesse.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
L'homme colère excite les querelles, et l'homme furieux [commet] plusieurs forfaits.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
L'orgueil de l'homme l'abaisse, mais celui qui est humble d'esprit obtient la gloire.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Celui qui partage avec le larron, hait son âme; il entend le serment d'exécration, et il ne le décèle point.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
L'effroi que conçoit un homme, lui tend un piège; mais celui qui s'assure en l'Eternel aura une haute retraite.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Plusieurs recherchent la face de celui qui domine; mais c'est de l'Eternel que vient le jugement qu'on donne touchant quelqu'un.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
L'homme inique est en abomination aux justes; et celui qui va droit, est en abomination au méchant.