Salomos Ordsprog 29
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
A reprover is better than a stiff-necked man: for when the latter is suddenly set on fire, there shall be no remedy.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
When the righteous are praised, the people will rejoice: but when the ungodly rule, men mourn.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
When a man loves wisdom, his father rejoices: but he that keeps harlots will waste wealth.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
A righteous king establishes a country: but a transgressor destroys [it].
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
He that prepares a net in the way of his own friend, entangles his own feet in it.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
A great snare [is spread] for a sinner: but the righteous shall be in joy and gladness.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
A righteous man knows how to judge for the poor: but the ungodly understands not knowledge; and the poor man has not an understanding mind.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Lawless men burn down a city: but wise men turn away wrath.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
A wise man shall judge nations: but a worthless man being angry laughs and fears not.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Bloody men hate a holy [person], but the upright will seek his soul.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
A fool utters all is mind: but the wise reserves his in part.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
When a king hearkens to unjust language, all his subjects are transgressors.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
When the creditor and debtor meet together, the Lord oversees them both.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
When a king judges the poor in truth, his throne shall be established for a testimony.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
Stripes and reproofs give wisdom: but an erring child disgraces his parents.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
When the ungodly abound, sins abound: but when they fall, the righteous are warned.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Chasten thy son, and he shall give thee rest; and he shall give honour to thy soul.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
There shall be no interpreter to a sinful nation: but he that observes the law is blessed.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
A stubborn servant will not be reproved by words: for even if he understands, still he will not obey.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
If thou see a man hasty in [his] words, know that the fool has hope rather than he.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
He that lives wantonly from a child, shall be a servant, and in the end shall grieve over himself.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
A furious man stirs up strife, and a passionate man digs up sin.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
Pride brings a man low, but the Lord upholds the humble-minded with honour.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
He that shares with a thief, hates his own soul: and if any having heard an oath uttered tell not of it,
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
[they] fearing and reverencing men [unreasonably] have been overthrown, but he that trusts in the Lord shall rejoice. Ungodliness causes a man to stumble: but he that trusts in his master shall be safe.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Many wait on the favour of rulers; but justice comes to a man from the Lord.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
A righteous man is an abomination to an unrighteous man, and the direct way is an abomination to the sinner.
