Salomos Ordsprog 29
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
Thlang ing a toelzyih coeng awhawm kaw ak ting thlang taw amak voei thai voelna plam kaw.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
Thlakdyng a awm awh pilnam ak kawzeel nawh, thlakche ing a uk awh pilnam kaw vung hy.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
Cyinaak ak lungnaak ing a pak kaw zeel sak nawh, a pum ak zawi nu ak ih pyi taw a khawh plam kaw.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
Ak thymna ak uk sangpahrang ing khawqam cak sak nawh, cehlai ang hyp kutdo ak lungnaak ing khawqam seet sak kaw.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
A imceng ak kyihcah phawk taw a khaw ham thang ak duun ni.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
Thlakche taw amah thawlhnaak awh aawk nawh, thlakdyng taw awmhly nawh laa sa hy.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
Thlakdyng ingtaw khawdengkhqi hamna lam ak leek poek pek khqi nawh, thlakche ingtaw ak poeknaak ham kawlung am pe hy.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Thlang ak thekhanaak ing khawkkhui awi pung sak nawh, thlakdyng ingtaw kawsonaak qeem sak hy.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
Thlakcyi ing thlakqaw a oelh awhtaw qoepquinaak am awm thai hy.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Thi lawng sak ak lungnakkhqi ing thlakleek hudam unawh, thlakdyng ingtaw a hqingnaak hul ham cai hy.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
Thlakqaw ing ak kawsonaak kqawn boeih nawh thlakcyi ingtaw thuh phah nawh ngawih pyi hy.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Ukkung ing qai kqawn awi ang ngaih awhtaw a tamnaakhqi boeih thlakche na awm uhy.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
Khawdeng thlang ingkaw thlang ak hep qawi kutoetna khaw sa haih nih nawh, Bawipa ing a ni mik daih sak qawi haih hy.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
Khawdeng cakhqi ypawm cana ak ukkung sangpahrang taw a boei ngaihnaak ce kumqui cak sakna awm poepa kaw.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
Cumcik ingkaw toelzyihnaak ing nasen cyi sak nawh, hlahphlam awhtaw a nu chah pyih sak kaw.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
Thlache a pung awh thawlhnaak pung nawh, cekkhqi a ming tluk thlakdyngkhqi ing hu kawm uh.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Na capa ce ak leekna toel nawh, dymnaak ni pe kawm saw kawpoek nawmnaak ni pe kaw.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Hailam khaw huh thainaak ama awm awh pilnam hlahphlam nawh, cehlai aanaa awi ak ngai thlang taw a zoseen kaw.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
Tamnaa taw awi mai ing tlaihvawng thai am ni; zasim seiawm am sai kaw.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Awi ak kqawn pyn pyn ak awm aw? A nih anglakawh thlakqaw awh ngaih-uunaak awm bet hy.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
A nasen awhkawng awm pyi tamnaa ing ca a qo qup pyi kaw.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
Thlak kawktawi ing khqah qu coeng sak nawh, thlak kawsonaak ing thawlhnaak sai hy.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
Ak oek qu thlang ak kaina awm nawh, kaw ak daw ing kyihcahnaak hu hy.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
Thlakqu ak pyinaak taw amah a hqingnaak ak sawhnaak ni; qun khy awi za moe seinu ak kqawn hly kqih hy.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
Thlang kqih nawh awi ak ngai hqoeh hqoeh taw a ham thang ak duun ing myih nawh, Bawipa ak ypnaak thlang taw a sa syng kaw.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Thlang khawzah ing ukkung haiawh mikhai-leek huh ham sui uhy, cehlai Bawipa ven na kawng ni thlang ing mikhaileek a huh hly thai.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Thlakdyng ing amak thym them ce tuih nawh, thlakche ing thlakdyng ce tuih lawt hy.
