Salomos Ordsprog 28

1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

Os perversos fogem [mesmo] quando não há quem os persiga, mas os justos são confiantes como um leão.

2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

Pela rebelião numa terra, seus governantes são muitos; mas por meio de um homem prudente e conhecedor [seu governo] permanecerá.

3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

O homem pobre que oprime aos necessitados é [como] uma chuva devastadora [que causa] falta de pão.

4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Os que abandonam a lei louvam ao perverso; porém os que guardam a lei lutarão contra eles.

5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Os homens maus não entendem a justiça; mas os que buscam ao SENHOR entendem tudo.

6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Melhor é o pobre que anda em sua honestidade do que o perverso de caminhos, ainda que seja rico.

7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

O que guarda a lei é um filho prudente, mas o companheiro de comilões envergonha a seu pai.

8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Aquele que aumenta seus bens por meio de juros e lucros desonestos está juntando para o que se compadece dos pobres.

9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

Aquele que desvia seus ouvidos de ouvir a lei, até sua oração [será] abominável.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

Aquele que faz as pessoas corretas errarem em direção a um mau caminho, ele mesmo cairá em sua cova; mas os que não tiverem pecado herdarão o bem.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

O homem rico é sábio aos seus [próprios] olhos; mas o pobre prudente o examina.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

Quando os justos estão contentes, muita é a alegria; mas quando os perversos se levantam, os homens se escondem.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

Quem encobre suas transgressões nunca prosperará, mas aquele que as confessa e [as] abandona alcançará misericórdia.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

Bem-aventurado o homem que sempre mantém seu temor; mas aquele que endurece seu coração cairá no mal.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

Leão rugidor e urso faminto é o governante perverso sobre um povo pobre.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

O príncipe que tem falta de entendimento aumenta as opressões; mas aquele que odeia o lucro desonesto prolongará [seus] dias.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.

O homem atormentado pelo sangue de alguma alma fugirá até a cova; ninguém o detenha.

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

Aquele que anda sinceramente será salvo; mas o que se desvia em [seus] caminhos cairá de uma só vez.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

Aquele que lavrar sua terra terá fartura de pão; mas o que segue coisas inúteis terá fartura de pobreza.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

O homem fiel [terá] muitas bênçãos; mas o que se apressa para enriquecer não ficará impune.

21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

Fazer acepção de pessoas não é bom; porque até por um pedaço de pão o homem pode transgredir.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

Quem tem pressa para ter riquezas é um homem de olho mau; e ele não sabe que a miséria virá sobre ele.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

Aquele que repreende ao homem obterá mais favor depois do que aquele que lisonjeia com a língua.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

Aquele que furta seu pai ou sua mãe e diz: Não é pecado, É companheiro do homem destruidor.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

Quem tem alma orgulhosa levanta brigas; mas aquele que confia no SENHOR prosperará.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

Aquele que confia em seu [próprio] coração é tolo; mas o que anda em sabedoria escapará [em segurança].

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.

Quem dá ao pobre não terá falta; mas o que esconde seus olhos [terá] muitas maldições.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

Quando os perversos ganham poder, os homens se escondem; mas quando perecem, os justos se multiplicam.