Salomos Ordsprog 28
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
Fogem os ímpios, sem que ninguém os persiga; mas qualquer justo está confiado como o filho do leão.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
Pela transgressão da terra são muitos os seus príncipes, mas por homens prudentes e entendidos a sua continuação será prolongada.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
O homem pobre que oprime aos pobres é como chuva impetuosa, com que há falta de pão.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
Os que deixam a lei louvam o ímpio; porém os que guardam a lei pelejam contra eles.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Os homens maus não entendem o juízo, mas os que buscam ao Senhor entendem tudo.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Melhor é o pobre que anda na sua sinceridade do que o perverso de caminhos, ainda que seja rico.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
O que guarda a lei é filho entendido, mas o companheiro dos comilões envergonha a seu pai.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
O que aumenta a sua fazenda com usura e onzena, o ajunta para o que se compadece do pobre.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
O que desvia os seus ouvidos de ouvir a lei até a sua oração será abominável.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
O que faz com que os retos errem num mau caminho ele mesmo cairá na sua cova: mas os bons herdarão o bem.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
O homem rico é sábio aos seus próprios olhos, mas o pobre que é entendido o esquadrinha.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
Quando os justos exultam, grande é a glória; mas quando os ímpios sobem, os homens se andam escondendo.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
O que encobre as suas transgressões nunca prosperará, mas o que as confessa e deixa alcançará misericórdia.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Bem-aventurado o homem que continuamente teme: mas o que endurece o seu coração virá a cair no mal.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
Como leão bramante, e urso faminto, assim é o ímpio que domina sobre um povo pobre.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
O príncipe falto de inteligência também multiplica as opressões, mas o que aborrece a avareza prolongará os seus dias.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
O homem carregado do sangue de qualquer pessoa fugirá até à cova: ninguém o retenha.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
O que anda sinceramente salvar-se-a, mas o perverso em seus caminhos cairá logo.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
O que lavrar a sua terra virá a fartar-se de pão, mas o que segue a ociosos se fartará de pobreza.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
O homem fiel abundará em bençãos, mas o que se apressa a enriquecer não será inocente.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
Ter respeito à aparência de pessoas não é bom, porque até por um bocado de pão prevaricará o homem
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
O que se apressa a enriquecer é homem de mau olho, porém não sabe que há de vir sobre ele a pobreza.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
O que repreende ao homem depois achará mais favor do que aquele que lisongeia com a língua.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
O que rouba a seu pai, ou a sua mãe, e diz: Não há transgressão; companheiro é do homem dissipador.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
O altivo de ânimo levanta contendas, mas o que confia no Senhor engordará.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
O que confia no seu coração é insensato, mas o que anda em sabedoria ele escapará.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
O que dá ao pobre não terá necessidade, mas o que esconde os seus olhos terá muitas maldições.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
Quando os ímpios se elevam, os homens se andam escondendo, mas quando perecem, os justos se multiplicam.
